Annonse

Jens Andreas Myhr foran «skryteveggen» på verkstedet. På veggen henger haglen han har bygd til seg selv og en av kameratene. Foto: Karina Lein

Jens Andreas (24) er blitt børsemaker og traff blink med yrkesvalget

Allerede på ungdomsskolen visste Jens Andreas Myhr (24) at det var børsemaker han ville bli. Hvert år konkurrerer rundt 70 søkere om de åtte plassene ved landslinja på Gauldal videregående skole.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

Knappe to år etter endt utdanning, har han etablert seg med eget firma «Myhr Våpenservice» på Klett, ti minutters kjøring fra Trondheim sentrum.

24-åringen er en av de få som faktisk arbeider som børsemaker etter endt utdanning. Faget er «verneverdig», en betegnelse som ifølge udir.no omfatter fag som ivaretar tradisjonelle håndverksfaglige teknikker, metoder og materialer.

Fagene blir også vurdert å ha en kulturell verdi det av samfunnsmessige årsaker er viktig å videreføre, på tross av at fagene har lite rekrutteringsbehov.

 

Måtte bruke hendene

Interessen for våpen, ble tent allerede som seksåring, da Jens Andreas løp i hælene på sin jaktinteresserte stefar. På skolen opplevde han det dessuten vanskelig å sitte stille og rolig med et mattestykke eller en tekst.

– Jeg måtte bare bruke hendene, forteller han.  

Etter hvert ble han selv en ivrig jeger. Og interessen for våpen og estetikk vokste frem. Etter ungdomsskolen, kom han inn ved børsemakerutdanningen ved Gauldal videregående skole, den eneste i sitt slag i Norge.

Bare noen dager etter svenneprøven, ble Myhr ansatt ved verkstedet hos Rogne Våpen i Trondheim. Da de la ned verkstedet, bestemte han seg for å starte for seg selv. Med vissheten om den store risikoen med å starte eget børsemakerfirma, investerte 24-åringen en halv million kroner i etableringen.

Siden han startet opp i januar i år, har det gått over all forventning. Han har mer enn nok å gjøre. At folk har blitt oppmerksom på ham, gir han jungeltelegrafen æren for.

– Jeg har en fordel av at jeg holder til i Trondheim og ikke i en mindre kommune. Der hadde nok ikke markedet vært stort nok, mener Myhr.

 

Få lærlingplasser

Som børsemaker reparerer, justerer, tilpasser, monterer og lager du våpen, våpendeler og reservedeler, skriver Gauldal videregående skole på sine hjemmesider. Skolen, som ligger på Støren i Trøndelag fylke huser landets eneste linje for børsemakere. 

Rundt 70 søkere, flest gutter - og en del også godt voksne, konkurrerer hvert år om de åtte elevplassene.

Mange av søkerne driver ifølge Kirsti Hagenes, avdelingsleder Y-fag med konkurranseskyting, jakt, friluftsliv eller skiskyting. Andre kan ha generell interesse for våpen. Lærlingplassene er få, og antall søkere skolen tar inn har vært stabilt over flere år.

Selv om det er et fåtall som arbeider som rene børsemakere etter endt utdanning, mener Hagenes at det absolutt er behov for kompetansen. Ikke minst på grunn av det aktive skytter- og jaktmiljøet rundt omkring i landet.

– I en bygd er det gjerne ikke behov for en børsemaker i full jobb. Da er det en fordel at børsemakere har god kompetanse for smått, mekanisk arbeid. Slik sett kan de arbeide med «alt mulig annet» innen nettopp mekanisk arbeid, sier Hagenes.

Som børsemaker jobber med ulike materialer som stål, tre, plast og andre kunststoffer. I tillegg må en børsemaker beherske tradisjonelle arbeidsteknikker, både moderne maskiner og metoder.
FOTO: Karine Lein

 

Gamle håndverksteknikker

Linjen arbeider for å dekke behovet i samfunnet for tjenester knyttet våpen og våpenbruk, samt å videreføre et yrke som er knyttet til jakt- og skytterkulturen. Innen faget produksjon lærer elevene om reparasjon og ombygging av skytevåpen, og utvikling av nye våpen og våpendeler.

Innen produktutvikling ser man på våpenteknikk og kreativ utforming av design. Underveis legger skolen også vekt på praktisk arbeid med materialer, verktøy og teknikker tilpasset børsemakeryrket. Skolen er også bevisst på at faget handler om gamle håndverksteknikker.

Nettopp fordi det er mangel på lærlingplasser, tilbyr skolen Vg3 på skole for å kunne gå opp til svenneprøve. Børsemakeryrket krever ifølge Hagenes at man er veldig fokusert, og mange stryker.

– Dette er smått, mekanisk arbeid. Her handler det om våpen, og da kan man ikke gjøre feil. Man må trene mye for å bli flink, understreker Hagenes.

Inntakskravet til børsemakeryrket er Vg1 design og håndverk eller Vg1 teknikk og industriell produksjon. Ifølge Hagenes anbefaler skolen sistnevnte.

– Da har de fått grunnleggende trening med å håndtere det maskinelle, forklarer hun.

 

– Kan få den i rosa

Til «Myhr Våpenservice» henvender mange seg med ønske om å få tilpasset våpenet til sin egen fysikk. De fleste våpen i dag er serieprodusert i en industrivirksomhet. Da blir det ifølge Myhr ikke tatt hensyn til at folk er forskjellige.

– En kunde ønsket at jeg skulle justere våpenet slik at det fungerte best mulig med tanke på at han hadde en defekt i ryggen. Som børsemaker kan jeg gjøre det maskinene ikke får til, understreker Myhr.

Selv om en håndbygget børse koster «flesk», fra rundt 35.000 til 100.000 kroner, opplever han en økende etterspørsel. En ny børse bruker han rundt regnet en og en halv uke på, da med 12–14 timers arbeidsdag. Utgangspunktet for utformingen er klassisk, men med detaljer på våpenet som skiller det fra andres.

– Ja, du kan også få rosa børse, smiler Myhr.

– Har du selv en drømmebørse?

– Å ja, det er en modell fra 1800-1900-tallet, men det er tre års bestillingstid og den koster vel 1,5 millioner.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!