Annonse

På Vollebekk skole skaffer de seg raskt oversikt over hvorfor en pult står tom. De har laget en veileder for skolenærvær kalt «Hver dag teller». Den inneholder fakta, tiltakstrapp og praktiske verktøy. Foto: Erik M. Sundt

Ved Vollebekk skole i Oslo har de fraværsgrense fra 1. trinn

Ved Vollebekk skole i Oslo har de innført bekymringsgrense for fravær for elever fra 1. trinn. Med fravær på over 10 prosent følges en tiltakstrapp som skolens personale har fått opplæring i.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Det er tidlig morgen i bydel Bjerke i Oslo. Elevene på Vollebekk skole er i ferd med å finne fram til sine klasserom. Rektor Kathrine Larsen og barnevernspedagog Silje Hrafa Tjersland byr på kaffe. 

Vollebekk skole var ny i 2017. Etter hvert vil den få rundt 800 elever fra 1. til 10. trinn. Da Kathrine Larsen og Silje Hrafa Tjersland begynte å jobbe sammen for to år siden, fant de ut at begge er opptatt av å bekjempe fravær. Målet er gode nærværs-vaner tidlig, som gjør at elever ikke dropper ut. Nå kaller skolen seg en nærværsskole, og fraværsregistreringen begynner fra første dag i 1. klasse. 

– Silje er ildsjelen bak tiltakstrappen. Når jeg snakker til foreldre, pleier jeg ofte å si at elever har rett, men også plikt til å gå på skole. Vi informerer om at Vollebekk er nærværsskole, og legger vekt på at det å bekjempe fravær handler om omsorg for eleven. Her kommer Silje inn, sier Larsen.

Barnevernspedagogen selv sier at hun mener det er mer fruktbart å snakke om skolefravær enn om skolevegring eller skolenekting. 

– Merkelappen «skolevegrer» kan virke lammende på elever, foreldre og skolepersonell. Å snakke om bekymringsfullt fravær gir større rom for godt endringsarbeid, sier Tjersland. 

 

«Hver dag teller»

Dersom fraværet nærmer seg 10 prosent, registrerer og rapporterer lærerne det oppover. Møter om fravær med skoleledelsen holdes jevnlig. 

– Vi må også ha med lærerne på lag. Det betyr at vi må lære dem å forebygge alvorlig fravær. Den første samtalen med foreldrene tar kontaktlærer. Som regel løser ting seg da. Ved behov involveres Silje og skoleledelsen raskt, sier rektor.

Fravær er også tema på foreldremøter. En veileder inneholder fakta, tiltakstrapp og praktiske verktøy. Det avholdes faste teammøter og trinnmøter der fravær er tema.

– Vi har kontinuerlig oversikt over alle elevers fravær, sier Larsen.

– Har dere fått noen negative reaksjoner mot å begynne fraværsregistrering så tidlig?

 – Nei. Jeg tror det er en forståelse for at målet er at ingen skal falle fra, sier Tjersland. 

Helst skulle hun sett at fraværsregistreringen tok til i barnehagen. 

– Informasjon om bekymringsfullt fravær bør følge barnet over i 1. klasse. Det siste året i barnehagen bør foreldrene forberede barna på at de må møte opp på skolen. Begynner vi så tidlig, er det enda lettere å forebygge, sier Tjersland.

 

På et informasjonsmøte med elever på 8. trinn forteller barnevernspedagog Silje Hrafa Tjersland at skoleåret består av 190 dager. Elever og foresatte har 175 dager til ferier og annen ikke opplæringsrettet aktivitet. Utover det innvilges det ikke permisjon for mer enn 10 skoledager per skoleår. Og man må ha en god grunn.
FOTO: Erik M. Sundt

 

Tomme pulter får oppmerksomhet

På tredje trinn er lærer Anna Steudel i gang med å lære elevene brøkregning. Før timen er i gang, håndhilser hun på hver enkelt. Har noen vært borte én eller flere dager, ønskes de velkommen tilbake. Ved lengre fravær legger lærerne til rette for at det skal bli lett å komme tilbake til klassen. 

Tjersland bruker ti minutter i hver klasse for å fortelle om hva det innebærer å være en nærværsskole skole, og om hva som skjer hvis fraværet nærmer seg 10 prosent. Denne morgenen er det elever på åttende trinn som får besøk. 

Elevene får høre at de ikke kan ta ferie utenom skoleferiene med mindre de skal noe viktig, som å delta i bryllup eller begravelse. Mange rekker opp hånden når Tjersland spør om de har hørt om fraværsregelen i videregående skole. 

En elev forteller at han var borte fra en tidligere skole i fire uker på grunn av sykdom. Han får vite at sykdom er gyldig grunn og at elever også vil bli fulgt opp i videregående skole. 

Til slutt forteller Silje at elevene på Vollebekk har høyt nærvær og at de kan senke skuldrene. 

– Jeg synes arbeidet fungerer bra, sier kontaktlærer Henning Gulbrandsen. 

– Dukker det opp en vanskelig sak, kontakter vi Silje for å få hjelp. 

Oslo-skolen har også en digital løsning for fraværsregistrering i Fronter som gjør at de til enhver tid har oversikt. 

Lærer Anna Steudel håndhilser på elevene sine hver morgen. Begynner en elev å nærme seg 10 prosent fravær, tar hun som kontaktlærer første telefon til foreldrene. Ofte holder det med denne ene telefonsamtalen.
FOTO: Erik M. Sundt

 

Begynner med en samtale 

Ifølge Silje Hrafa Tjersland kan fravær ofte starte med fysiske plager som vondt i magen eller hodet. Både fysiske og psykiske plager kan føre til skolerelatert angst. Elevens vansker kan bunne i utfordringer hjemme, i sosialt utenforskap eller faglige vansker. Problemene er ofte sammensatte. 

– For å finne fraværsårsakene, er det viktig å begynne med en samtale med elev og foreldre, hver for seg, og sammen. Man kan spørre: Er det noe på skolen som gjør det vanskelig å være her? Er det noe hjemme som gjør det vanskelig å dra på skolen? sier hun. 

For å få til tidlig innsats, er årsakskartlegging sammen med eleven en god metode.

– Også somatiske lidelser kan gi fravær. Da må vi gjøre elev og foreldre trygge på at skolen kan legge til rette slik at eleven er tilstede til tross for eventuelle fysiske plager. 

 

Trener opp skolekondisen 

Blant skolens tiltak er ukentlige samtaler med kontaktlærer. Noen elever trenger hjemmebesøk fra skolen. 

– En elev som er borte fra skolen over tid, lager seg ofte forklaringer som gjør at de havner i en ond sirkel. Da bruker jeg gjerne begrepet skolekondis. Å mestre skolen krever trening. En elev med lav skolekondis, for eksempel etter et lengre fravær, må trene. Det kan være både slitsomt og smertefullt, som for en idrettsutøver, sier Tjersland. 

Noen elever sliter med en alvorlig psykisk lidelse. Angst, depresjon og selvskading har økt i omfang. 

– Kommunikasjon mellom elever som sliter psykisk og skolens personale kan foregå via sms eller mobilappen Teams. En elev som er i ferd med for eksempel å skade seg selv, kan slik raskt tilkalle en voksen underveis i skoledagen. Lav terskel for å tilkalle hjelp fra en man stoler på, kan bety mye, sier Tjersland. 

Silje Hrafa Tjersland og rektor Kathrine Larsen har som mål at elevene på Vollebekk har under 10 prosent fravær. Det gjør dem godt rustet til å møte kravene i videregående.
FOTO: Erik M. Sundt

 

– Gode relasjoner er aller viktigst

– Hva skal til for å få elever til å komme på skolen?

– Gode relasjoner er viktigst. Å ha en lærer eller en annen voksen i skolen som ser deg, anerkjenner deg og er glad deg, betyr aller mest. Det er ikke nytt, men det virker, sier Tjersland. 

Hun erkjenner at individuelle årsaker til fravær kan være vanskelig å håndtere for skolen alene. Da trenger de hjelp fra andre fagpersoner. Men skolen kan tilrettelegge hverdagen for å forebygge fravær, mener hun. Fraværet kan også bunne i problemer i familien, i vennegjengen eller med kjæresten. 

– Nærmeste familie betyr mye, og foreldrene er de første som kontaktes når en elev sliter. Men av og til er vi kanskje for lite flinke til å dra inn et større nettverk. Kanskje kan en onkel følge nevøen eller niesen til skolen. Kanskje kan eleven gå på tur med en tante og hennes hund, foreslår Tjersland og understreker at man må ta seg tid til å bli kjent med den enkelte elev. 

 

Sletter anmerkningen

Tjersland har jobbet med alvorlig skolefravær på heltid over flere år og har møtt mange ungdommer med så høyt fravær at situasjonen, ifølge eleven selv, virker mørk og håpløs.

– Hva må til når det ser som mørkest ut?

– Vi voksne må vise at vi har tro på at situasjonen kan snu. En elev som sliter, må vises tillit, ikke bare få negative tilbakemeldinger. Eleven må være med på å definere både utfordring og løsninger, skal man lykkes. Han eller hun må ha mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon, selv om det er vi voksne som bestemmer at de skal være på skolen. 

– Har du eksempler på konkrete tiltak?

– Å slette anmerkninger kan være virkningsfullt. Også belønning, som stjerner for å komme på skolen eller delta i visse timer, kan fungere. Da kan et visst antall stjerner bety for eksempel et kinobesøk. Et annet tiltak er å følge eleven til skolen i en periode.

 

Overganger kan være vanskelige

Overganger, som det å få en ny lærer, kan være vanskelige for barn å takle. 

– Jeg hadde en elev som hadde klart seg godt på skolen fra 1. til 5. klasse. Timene var forutsigbare. I hver time skrev læreren hovedinnholdet i det som skulle foregå i liten firkant nederst på tavla. Men så fikk eleven ny lærer som jobbet annerledes. For en elev med stort behov for forutsigbarhet, kan en slik forandring føre til at eleven ikke kommer på skolen.

En annen elev hadde problemer med å si bokstaven r. Han brukte alle krefter på å finne ord uten r. Til slutt kan det føles bedre å være hjemme, for å unngå problemet. 

Strategien Tjersland brukte for at eleven til å føle seg vel, var å vise til andre med en litt annerledes r-lyd og i samarbeid med logoped, gjøre eleven trygg på at r-lyden var mer enn god nok til å bli forstått.

– For å forsøke å forebygge angst og depresjon hos elever er det behov for å trene på sosiale og emosjonelle ferdigheter. Elever skal få kjennskap til både egne og andres følelser. I møter om en elev må alle stemmer, både skoleledelsens, lærernes, foreldrenes og elevenes bli hørt.

Rektor forteller at i det forebyggende arbeidet jobber skolen med sosial og emosjonell kompetanse. Et viktig mål er å skape mer robuste barn som lærer at livet kan være vondt og vanskelig av og til: – Vi lærer barna livshåndtering. Og vi jobber tett med pedagogisk-psykologisk tjeneste.  

Vollebekk skoles treningsprogram for sosial og emosjonell kompetanse består av åtte økter om våren og åtte økter om høsten og følger eleven gjennom hele det tiårige skoleløpet. 

 

– Skolene bør ha oversikt

– Jo raskere elevens vansker blir håndtert, jo mindre fravær får eleven, sier Tjersland. 

– Vi kan forhindre antallet alvorlige skolefraværssaker gjennom å forebygge og å gi elever rett hjelp til rett tid. Dette er prinsipper for nærværsskolen Vollebekk. Fraværstallene våre viser oss at det nytter. 

På 1. til 3. trinn har kun 5,9 prosent et fravær på over 10 prosent. Ingen har et fravær på over 20 prosent. På ungdomstrinnet er fraværet enda lavere. Bare 3,5 prosent har et fravær over 10 prosent, og kun én elev har et fravær på over 20 prosent.

Ifølge Tjersland mangler det systematisk oversikt over fraværet i grunnskolen

– De ferskeste tallene for skolefravær i grunnskolen fant jeg på Utdanningsnytt.no. Der leste jeg at 22.000 elever i grunnskolen er hjemme i minst én måned. Det er mange. Hvis dette er unge som ikke får kyndig hjelp, har vi et potensielt kjempeproblem, sier hun og legger til:

– Ifølge forskningen er sammenhengen mellom høyt fravær i grunnskolen og frafall fra videregående skole stor. 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!