Annonse

Forventningene er store om at barnehagebarna skal leike seg til læring. Men det er de barnehageansatte som må finne ut hvordan. Foto: Erik M. Sundt

Vanskelig balanse mellom lek og læring i barnehagen

Mange ulike grupper har forskjellige oppfatninger av hva barnehagebarna bør bruke tida på. Hvordan er det å være barnehagelærer midt i motsetningene?

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Hvis du måtte; hva ville du valgt bort, sosial læring eller smalt skoleforberedende læring? Urealistisk spørsmål, naturligvis, men likevel?

Heidi Hoff Johannessen utfordrer kollega Åse Bjerkely Volden.

– Skoleforberedende, vedgår Åse uten særlig betenkningstid.

Stedet er møterommet i Solvang barnehage i Sandefjord i Vestfold. Deltakerne er de pedagogiske lederne Heidi, Åse og Supattra Noowong og styrer Rune Hoff Johannessen. Tema er leik og læring i barnehagene.

«I Norge ser vi eksempler på at barnehagen og småskolen i økende grad fokuserer på akademiske mål og formell læring på bekostning av lek, og at både dagsrytme og læreplan ofte ikke gjenspeiler at det er nødvendig å gi tid og rom for barnas frie lek,» skreiv Einar Sundsdal og Maria Øksnes i Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk i 2015.

 

Et økende krav om en lærende barnehage er møtt med både skepsis og protest, ikke minst fra barnehagefolk. Konflikten toppa seg i fjor. Da la Kunnskapsdepartementet fram stortingsmeldinga «Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen» og utløste med det et barnehageopprør. Det førte til at det kontroversielle kravet om en språknorm for hva barnet skal kunne når det går ut barnehagen, blei droppa.  

Men uansett hvor uenige debattantene er, er alle samstemte i det faste refrenget i diskusjonen: Læring skal skje gjennom leik.

– Det er vel alle enige om? 

– Svært ofte lærer verken barn eller voksne noe som helst, sier Rune.

– Det er så mange uavklarte begreper her, fortsetter han.

– Hva er læring? Er det øyeblikket når vi blir oss bevisst at vi gjør en erfaring som lærer oss noe? Er det i så fall det øyeblikket vi skal jakte på i barnehagen? Eller skal vi arbeide med leik? Men et barn som er innadvendt oppslukt av en aktivitet, hva gjør det? Lærer det, eller leiker det, spør han.

– Er det viktig å vite det? 

– Ikke for meg personlig, men det er vanskelig for oss i barnehagene å møte så mange uklare forventninger. Det får oss til å tvile på oss sjøl og hva vi kan. Politikerne elsker store abstrakte begreper. Men det er vår oppgave å gjøre dem konkrete. Samtidig inneholder den nye rammeplanen over 200 krav om hva barnehagen skal. Det er krav både til leik og læring. Vi skal blant anna lære dem å leve bærekraftig. Det skal vi gjøre gjennom leik, og leik er ifølge definisjonen barnestyrt og barneinitiert. Da er det ikke opplagt hvordan vi skal sikre den læringa. sier Rune.

– Når vi er på tur, går vi over ei bru der vi ofte ser søppel i vannet. Da snakker vi om at søppel ikke er bra for fisken. Vi har også plukka søppel, noe som er en innsats for bærekraftig utvikling, sier Åse.

– Svært ofte lærer verken barn eller voksne noe som helst, konstaterer styrer Rune Hoff Johannessen.
FOTO: Erik M. Sundt

 

Hun er kommet til møtet vårt etter å ha lekt gjemsel.

– Gjemsel har vært viktig for mange av de eldste dette halvåret. Og nå kan flere snu seg mot veggen, telle til tjue, rope ut og starte å leite. Før måtte mange ha hjelp. Tallrekka er bare ei ordramse. Men de har lært seg å mestre oppmerksomheten og ansvaret den får som skal «stå», sier hun.

– Barn som begynner i barnehagen, har ingen forestillinger om hvilke muligheter til aktivitet som barnehagen tilbyr. Det må vi lære dem, sier Suppatra, som arbeider med de minste barna.

– Er det nok frileik i barnehagene? 

Hodene til de tre pedagogiske lederne vingler i utakt, og ingen har et klart svar.

– Vi ser jo at barna setter stor pris på mange av aktivitetene vi tar initiativ til og tar det inn i egen leik etterpå, sier Suppatra.

– Når de eldste barna har hatt strukturerte aktiviteter i skolegruppa, leiker de på eget initiativ skolegruppe etterpå, supplerer Åse.

– Men danske Susanne Høilund har i undersøkelsen «Barnehagens organisering» vist at åtti prosent av tida i barnehagene brukes til anna enn frileik, sier Rune.

– Det går svært mye tid til mat, hvile, omsorg, organisering og alt mulig anna. Åpningstida i vår barnehage er ti timer. Det betyr at alle barn og ansatte er på plass bare en liten del av dagen. Samtidig er forutsetningen at læring i barnehagen skal skje i det sosiale fellesskapet, ved at vi speiler hverandre. Det er rammene for de mange påleggene om læring som vi skal gi barna gjennom leik, sier Rune.

– I takt med at læringskravet er tilbudet om å kjøpe pedagogisk materiale økt. Hvor glade er dere i for eksempel i snakkepakker? 

– De er barnehagens posesuppe, konkluderer Heidi etter kjapp samsnakk med de andre.

 

Pedagogisk leder Heidi Hoff Johannessen har ansvaret for at det skjer læring i hele barnehagens åpningstid, som er 10 timer. Her i samtale med Daniel Vestin Brun.
FOTO: Erik M. Sundt

 

En snakkepakke er ifølge reklamen fra en av produsentene ei samling gjenstander, spill og bøker som brukes for å synliggjøre og leke med innholdet i fortellinger, sanger, leker, rim og regler.

– Vi fant fram konkreter som barna kunne holde i hånda eller se på mens vi fortalte historier også før snakkepakkene kom. De gjør det bare litt enklere, sier hun.

Deretter blir Utdanning invitert med på samlingsstund. Åse har fortalt barna hvorfor hun har vært borte, og hva vi har snakka om.

– Opp med hånda alle som liker å leike, roper derfor en gutt med det samme han ser fotografen og journalisten.

Hendene fyker i været.

Samlingsstund er ikke leik, ifølge definisjonen om leik som barnestyrt og barneinitiert. Men ungene virker engasjerte og tilfredse.

I samlingsstund lærer Utdanning blant anna siste nytt om Pulverheksa, hovedpersonen i den kjente barnebokserien. Dessuten en ny gåte: Hva gjør vi når vi går inn gjennom en port og ut gjennom to? Tar på buksa!

– Hva lærer han nå? spør jeg Rune etterpå, mens vi betrakter en liten toåring som baser med en stor ball.

– Jeg synes det er mye morsommere å spørre hva slags aktivitet han er i. Om han lærer eller ikke, er ikke viktig for noen av oss. Slik han holder på nå, trenger jeg ikke lære ham at han ikke må skade seg, sier Rune.

Litt bak beundrer to andre barn en vakker spilledåse. Her er det sterke opplevelser og håndfast læring på en gang: Spilledåser skal sees på og lyttes til, men ikke herjes med!

– Hva liker du best i barnehagen, spør jeg akrobaten som er ferdig med ballen og kommer for å hilse.

– Spise mat, svarer toåringen kontant.

 

 

Leiken må flytte seg

– Læring tar så stor plass i barne-hagedagen at leiken må flytte på seg, sier Ragnhild Slettvold Strømme.

Chris Andre Sanchez Gårdsø har lært en ny gåte i samlingsstund hos Åse Bjerkely Volden.
FOTO: Erik M. Sundt

 

Hun er pedagogisk leder i Velledalen naturbarnehage i Sykkylven i Møre og Romsdal. Sist vår var hun ferdig utdanna barnehagelærer fra Høgskolen i Volda, og har også arbeida to år som barnehageassistent. Bacheloroppgaven hennes het «Barnehagen, den nye skulen?»

– Jeg valgte temaet fordi jeg følte vi var på en uheldig vei dit. Samtidig lurte jeg på om jeg overdramatiserte. Men intervjuobjekta mine hadde samme opplevelse som meg, sier hun.

Forventningene om læring kommer fra kommersielle aktører som selger læringsmateriell og læringspakker, fra statlige og lokale myndigheter og fra foreldra, ifølge Strømme.

– Hva slags læring er det de forventer? 

– De tre intervjuobjektene mine tolka forventningene om læring som læring i fag. Sjøl ville de i sterkere grad knytte det til utvikling. De ville gå ved sida av barna og hjelpe fram og observere utvikling hos barnet, og de syntes det burde være læring god nok, sier Ragnhild Slettvold Strømme.

– Det sterke kravet om å knytte læring til fag gjør at vi må ha opplegg hele tida. Det går ut over frileiken, sier hun.

– For å tilfredsstille kravene om pedagogisk læring, skal barna vite hva de lærer, og vi må dokumentere hva de har lært. Husk at læring skal inngå i alle elementene av barnehagedagen. Og jeg er enig i at vi kan se læring i alt. Vi kan imidlertid ikke planlegge frileik slik at vi er sikre på at det gir konkrete og dokumenterbare læringsgevinster. Derfor blir det kjærkomment å ta i bruk ferdig innkjøpt materiale som er retta inn mot klare læringsmål.

– Bruker ikke barna frileik til å bearbeide inntrykk og opplevelser? 

– Jo, og det er slik jeg ønsker at det skal fungere i barnehagen. Barna begynner tidsnok i skolen.

– Hvordan håndterer du balansen mellom leik og læring i hverdagen? 

– Jeg forteller og dokumenterer for foreldra hva vi har gjort. Å vise fram aktiviteter er lett. Å dokumentere læringa i det, er ofte vanskeligere.

– Er det nok å si for eksempel at i dag har vi utnytta det flotte regnværet til å leike mye med vann? 

– Jeg hadde nok lagt til noe om at vi har lært at steiner ikke flyter, eller noe slikt, sier Ragnhild Slettvold Strømme.

 

 

Eierne påvirker barnehageinnholdet

Intensjonene om innholdet i barnehagene kan variere mye etter hvem som eier dem.

Professor Kjetil Børhaug ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
FOTO: Kirsten Ropeid

Slik konkluderer professor Kjetil Børhaug ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har undersøkt eiernes tilnærming til barnehagen som en plass for læring som en del av forskningsprosjektet «Ledelse for læring, utfordringer for barnehager i Norge.»

– Eierne er stort sett enige om at den brede norske barnehagetradisjonen er utgangspunktet. Hva de ønsker å vektlegge innenfor denne tradisjonen, og hvordan de vil ha arbeidet i barnehagene organisert, er imidlertid ulikt, sier Børhaug.

I hvilken grad barnehagetradisjonen lar seg forene med mer vekt på barns læring, er det også ulike oppfatninger om.

 – Hvordan grupperer de ulike eierne seg? 

– Det rare er at de ikke grupperer seg. Det er en tendens til at kommunale barnehager prioriterer det skoleforberedende, og da særlig språkarbeidet, høyest. Friluftsbarnehager er hakket mer populært blant private. Den sterkeste tendensen er likevel at det går i alle retninger. Det dannes ingen klare mønstre der den type barnehager prioriterer slik og den typen sånn, sier Børhaug og fortsetter:

– Eierne fordeler seg også på svært mange varianter av hvordan de vil at barnehagene skal organisere og strukturere arbeidet. Og igjen er det ikke mulig å se at like eiere stiller like krav.

– Vi ser eksempel på hierarkisk styring, der den enkelte barnehagestyrer får klare instrukser. Og vi ser eksempler på stor frihet for styrerne. Noen eiere styrer gjennom å i gi barnehagene klare rammer, men frihet til å fylle rammene, og andre styrer ved å bygge et nettverk blant styrerne i barnehagene de eier. Eierne kan styre dette nettverket, men styrerne kan også bli deltakere i et styrende nettverk, sier han.

Trass alle ulikhetene sier alle eierne at de støtter den nordiske barnehagemodellen med vekt på det hele mennesket.

– Er eierne, med sine ulike prioriteringer, i ferd med å avvikle den allmenndannende barnehagen?

Børhaug gir inntrykk av at det ikke finnes godt nok sammenligningsgrunnlag til å konkludere om dette:

– Før rammeplanen kom i 1995 kunne barnehagene formelt gjøre hva de ville. Men vi veit lite om hvordan de brukte denne friheten didaktisk og pedagogisk. Utdanninga til pedagogene var ganske lik, og det kan godt hende at barnehagene i realiteten dreiv ganske likt, sier Kjetil Børhaug.

Bak Børhaugs konklusjoner ligger spørrelistesvar fra 800 eiere. I tillegg har han studert grundigere 15 ulike eiere, inkludert 6 kommuner.

 

Barna setter ofte pris på voksenstyrte aktiviteter, konstaterer Supattra Noowong. Her blir hun sjøl aktivisert av Martine Ekeberg.
FOTO: Erik M. Sundt

 

 

– Leik er barnestyrt

I 2013 uttrykte FNs barnekomité bekymring for at økte utdanningskrav truer barns tid til leik. Dette gjelder både i rike og fattige land.

Barns leik er all oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna sjøl. Den finner sted når og hvor mulighetene oppstår. Omsorgspersoner kan bidra til å skape miljøer for leik, men leik er ikke-obligatorisk, drevet av indre motivasjon og foretatt for sin egen skyld, snarere enn et middel til et mål. De viktigste kjennetegna ved leik er moro, usikkerhet, utfordring, fleksibilitet og ikke-produktivitet. Leik er essensielt for fysisk, sosial, kognitiv, emosjonell og åndelig utvikling, ifølge FN.

 

Forskere tviler på egne resultater

Enigheten om innholdet i barnehagen framstår som så sterk at forskerne lurer på om resultatene er til å stole på.

 

Barnehagestyrerne opplever lite uenighet i læringssynet mellom dem på den ene sida og barnehageeiere, politikere og foreldre på den andre.

Det kommer fram i forskningsprosjektet «Ledelse for læring». Prosjektet har engasjert forskere fra Dronning Mauds Minne Høgskolen, Universitetet i Bergen og Universitetet Nord.

– Ulikt læringssyn og uenighet om hvor «skolsk» barnehagene bør bli, har prega barnehagedebatten. Derfor forventa vi en noe større konflikt. Dette må vi bore mer i, sier professor Kjell-Åge Gotvassli ved Nord universitet.

– Det vi spør oss, er om styrerne har utvikla en slags unnvikelsesstrategi, en måte å komme rundt konfliktene på, sier Gotvassli.

Et anna funn i undersøkelsen er hvordan ferdige pedagogiske pakker blir brukt:

– Vi fant at 75 prosent av barnehagene brukte ferdige pedagogiske pakker av ulikt slag fra ulike leverandører. Det har vært ytra kritikk om at barnehagene i for stor grad er passive mottakere av slike pedagogiske opplegg, sier Gotvassli.

– Men det viser seg at bare 2,4 prosent av dem som bruker slike pakker, bruker dem uten endring, fortsetter han.

– De aller fleste låner ideen fra pakkene, men endrer opplegget. 29 prosent lager hele opplegget sjøl, og bevarer bare ideen, forteller han.

At styrerne oppfatter barnehagen som en læringsarena for barn, kommer tydelig fram i undersøkelsen. Leik og læring henger nøye sammen.

– Men pedagogene har liten tro på voksenstyrte og strukturerte læringssituasjoner. Det er læring gjennom leik som gjelder, sier Gotvassli.

– Hva er det pedagogene vil lære barnehagebarna? 

– De er svært lojale til rammeplanen. Det er nok likevel viktig for den sterke lojaliteten at planen setter rammer, ikke snevre instrukser, sier Kjell-Åge Gotvassli.

– Å lære å leike, hører det med til det pedagogene meiner de skal lære barna? 

– Nei. Pedagogens ansvar er å ta vare på leiken som en aktivitet som har en egenverdi i seg sjøl. Ansatte kan bringe elementer inn i leiken. De er imidlertid redde for at for mye innblanding kan frarøve barna det initiativet som ligger i leiken, sier han.

 

 

– Barnehagebarna fortjener mer læring

Høyere ambisjoner for læring i barnehagen gjør barnehagen mer spennende og øker statusen, ifølge PBL-leder Eirik Husby.

Byggverket til Theodor Utstøl, Laurits Sandnes Bugge, William Kabada og Steven Nguyen blir dokumentert. Mye av aktivitetene i barnehagene dokumenteres på denne måten.
FOTO: Erik M. Sundt

Lederen i PBL, Private barnehagers landsforbund, er sjøl utdanna barnehagelærer. Han er daglig leder i og eier Borg Barnehager AS, som består av flere barnehager med til sammen rundt 340 ansatte.

– Vi bør gi barna et breiere tilbud i barnehagen. For å forsterke læring bør de ansatte bli mer bevisst hvordan de introduserer leik og hvordan de samtaler med barna, sier han.

– Leik er det naturlige utgangspunktet for læring i barnehagen, fortsetter Eirik Husby,

– Men vi bør tenke mindre tradisjonelt om frileiken. Den kan brukes til mer enn å stimulere sosiale ferdigheter. Med voksen støtte kan den for eksempel være utgangspunkt for kommentarer og for å sette ord på situasjoner og begreper, og for tall, sier han.

– FNs barnekomité sier at leik er barnestyrt og er et mål i seg sjøl, ikke et middel for noe anna. Krasjer det med ditt ønske om læring gjennom leik? 

– Nei. Det passer godt til rammeplanens punkt om barns rett til medvirkning. Systematisk stimulering for læring er fullt mulig innafor en slik definisjon. Men det er nettopp medvirkning barna har rett til, ikke medbestemmelse. Dette forveksles ofte.

– For å ta et svært konkret eksempel: Hvor glad er du i snakkepakker? 

– Jeg tror barnehageansatte er svært sugne på å lære mer om metodikk og ønsker seg redskap for å systematisere arbeid og kunnskap. Snakkepakker kan være med på å møte de behovene.

Husby understreker at han er glad for at den nye rammeplanen ikke skal inneholde individuelle kunnskapsmål, som var foreslått i stortingsmeldinga «Tid for lek og læring» fra mars i fjor.

– Men meldinga uttrykker en ambisjon om mer systematisk arbeid med læring, og jeg er takknemlig for det aller meste som står der. Jeg er sikker på at jeg har mange med meg i det. Debatten blei svært tilspissa, og det gjorde at mange ikke deltok. De som protesterte sterkest, representerte ikke flertallet, sier han.

– Sterkere krav om at barn skal sitte igjen med noe etter barnehageoppholdet, er spennende og positivt. Det er viktig for barna, og det er med på å høyne statusen for barnehagen og for dem som jobber der, sier Eirik Husby.

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Fakta

Denne reportasjen er også publisert i Utdanning nr. 2/2017

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!