Annonse

Rådgivere på både ungdoms- og videregående skoler melder at en del unge er bekymret før sommerferien. De frykter de skal bli forlatt i utlandet. Ill.foto: Pixabay

Unge elever frykter å bli etterlatt i utlandet

De siste ukene har ekstra mange unge med minoritetsbakgrunn tatt kontakt med rådgivere på skolen. De frykter hva som kan skje i sommerferien.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Minoritetsrådgivere melder at ekstra mange unge tar kontakt og er bekymret foran sommeren, sier fungerende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Halwan Ibrahim.

I dag er 38 minoritetsrådgivere på skoler over hele landet, og i løpet av høsten kommer det 11 til. Rådgivere på både ungdoms- og videregående skoler melder at en del unge er bekymret før sommerferien.

– Derfor er det viktig med informasjon til unge i faresonen, både så de er bevisst på faren, og slik at de søker råd og hjelp så tidlig som mulig, sier Halwan Ibrahim.

I fjor behandlet Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll 129 saker med barn som frykter at de skal bli forlatt i utlandet, eller som man mistenker allerede er blitt forlatt. Hvor mange norske barn og unge som i dag befinner seg i utlandet mot sin vilje finnes det ingen eksakte tall på.

 

Økning i antall saker

Nye tall viser at minoritetsrådgiverne hadde 279 saker i 2018, det er 40 flere enn året før. Også Kompetanseteamet har hatt en økning i antall saker, og de fleste av dem handler om ufrivillig opphold i utlandet. Nær halvparten av utenlandssakene gjaldt barn med familiebakgrunn fra Somalia. Mange av barna var allerede forlatt i Somalia da Kompetanseteamet fikk saken, viser årsrapporten for 2018.

Nå har Kunnskapsdepartementet bedt skolene om hjelp til å forhindre at barn blir forlatt i utlandet. Departementet ber lærere være på vakt dersom unge er bekymret for en reise.

«I møte med ungdom er det viktig å være oppmerksom på å avdekke bekymring knyttet til utreise. Dersom man avdekker bekymringsfulle forhold, må tiltak settes inn så fort som mulig,» skriver departementet i et rundskriv til alle kommuner og skoler. Dersom unge blir etterlatt i utlandet, er det vanskelig å få dem hjem. 

«Dersom en person befinner seg i utlandet og ber om hjelp, er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre, selv om personen er norsk statsborger. Det viktigste rådet til bekymret ungdom er derfor: Ikke reis!» står det i skrivet.

 

 Straff eller forsøk på å hjelpe

I årsrapporten fra Minoritetsteamet kommer det fram at foreldre har ulik motivasjon for å forlate barn og unge i utlandet. Noen gjør det for å unngå barnevernet i Norge. Andre har ungdommer som driver med rus og kriminalitet, og foreldrenes motiv kan være å hjelpe ungdommen ut av et dårlig miljø i Norge.

Et utenlandsopphold kan også være en straff og et forsøk på å disiplinere ungdommen. Kompetanseteamet er offentlig og gir veiledning og bistår hjelpeapparatet og enkeltpersoner i saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Utdanningsnytt på Facebook!

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!