Annonse

70 prosent av barnehagelærerstudentene føler seg ikke trygge nok til å gjennomføre en samtale med barn om vold og overgrep, ifølge en fersk undersøkelse. Studentene Julie Olivia Glesaaen og Mattias Hjøllo Bernstrøm kjenner seg igjen i dette. Foto Marianne Ruud

Studenter vil vite mer om vold og overgrep mot barn

Barnehagelærer-studentene Julie og Mattias ønsker flere forelesninger om vold og overgrep mot barn. Et godt grep har vært at forelesere fra barnevern og sykepleie trekkes inn, mener de.

Annonse

 

Utdanningsnytt på Facebook!

 

Det er eksamenstid på Oslo Met – Storbyuniversitetet. Barnehagelærerstudentene Julie Olivia Glesaaen (25) og Mattias Hjøllo Bernstrøm (28) har lesedag. Det er bare et par dager igjen til de får vite hva de kommer opp i til eksamen.

Begge tar barnehagelærerutdanning på deltid over fire år. Ved siden av jobber de i hver sin barnehage i Oslo. Julie har ett år igjen, mens Mattias har to.

– Vi skulle gjerne hatt flere forelesninger om dette temaet, siden en rekke undersøkelser har vist at vold og overgrep mot barn kan ha pågått i årevis før det blir oppdaget, sier Julie og Mattias er enig.

Først andre studieår hadde studentene sin første forelesning om vold og overgrep mot barn. Hvor mange timer de har hatt om emnet totalt har de ikke oversikt over, siden ulike forelesere har vært inne på temaet både når de har snakket om barns utvikling generelt og barn i sårbare situasjoner.

– Dette er jo ikke et tema vi får vurdering i. Det er nok noe av forklaringen på at studentene i undersøkelsen har svart at de ikke har nok kunnskap om vold og overgrep, påpeker de to studentene.

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har over 20 prosent av ungdom vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene sine i oppveksten. 15 prosent oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år, enten av voksne eller av andre barn og unge.

 

– Finnes ikke noe fasitsvar

– Det finnes ikke noe fasitsvar på hva vi skal se etter. Barn er veldig forskjellige og de takler ulike livssituasjoner forskjellig. Likevel er det en forventning om at vi barnehagelærere skal oppdage utsatte barn tidlig. Det krever at vi får en bedre opplæring enn i dag, sier Julie og fortsetter:

– På spørsmål om hva vi skal se etter, har vi fått vite at det kan dreie seg om barn som ofte er lei seg, det stille barnet og også veldig mye annet. Man må alltid se på helheten, sier hun.

Barnehagelærere skal også se etter barn som trekker seg unna i ulike situasjoner, som er innesluttet eller som reagerer med sinne. Samtidig skal pedagogene heller ikke overreagere.

– De fleste av oss har jo hørt om Bjugn-saken. Derfor er det viktig at vi har nok kompetanse til å vite hva vi skal gjøre for å finne ut av hva som faktisk har skjedd, sier Mattias.

– Dersom et barn forteller at det er blitt holdt hardt i hånden av foresatt, så behøver det selvsagt ikke være tegn på vold. Den foresatte kan bare ha holdt hardt for å passe på barnet i trafikken, sier Julie.

– Som barnehagelærere er noe av det viktigste vi gjør å skape tillit mellom oss og barna og tillit mellom oss og foreldrene. En god dialog mellom alle parter må til for å skape trygghet og for å kunne jobbe forebyggende slik at vi har mulighet til å oppdage tidlig om noen er utsatt for noe, sier Mattias.

Både han og Julie opptatt av at omfanget av og mediefokuset på vold og overgrep mot barn ikke må føre til en mistenkeliggjøring av menn som jobber i barnehage og skole.

 

Kjenner seg igjen i undersøkelsen

Både Mattias og Julie kjenner seg godt igjen i resultatene fra spørreundersøkelsen som Pedagogstudentene, Stine Sofies stiftelse og Private Barnehagers Landsforening presenterte 3. juni. 

Undersøkelsen dreier seg som om hva barnehagelærerstudenter har lært i løpet av studietiden om det å oppdage og handle når man mistenker at et barn er utsatt for vold eller overgrep.

Blant annet svarte 70 prosent av studentene i undersøkelsen at de ikke føler seg trygge til å gjennomføre en samtale med barn om tematikken. Dessuten svarte 66 prosent at de ikke har god nok kompetanse til å identifisere barn som utsettes for vold og overgrep.

– Iselin Nybø fikk undersøkelsen overlevert i går. Hvilke tiltak mener dere hun bør satse på?

– Barnehagelærerutdanningen er presset både på tid og økonomisk. Derfor bør hun jobbe for en bedre finansiering, sier Mattias.

Julie legger til: – Og så synes jeg hun bør legge opp til at vi lærer mer om livsmestring, både vi som skal bli barnehagelærere og de som skal bli lærere. Dette er jo ett av de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Jeg mener undervisning knyttet til vold og overgrep kunne kommet inn her.

 

Vil gjerne ha flere tverrfaglige forelesninger

Tverrfaglige forelesninger er noe de to studentene ønsker seg mer av. Blant annet har de hatt god nytte av forelesere med faglig bakgrunn fra barnevernet. I tillegg har de lyttet til barnevernsproffene og andre voksne som selv er blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep som barn.

I tillegg har studentene hatt nytte av å lytte til forelesere med en annen faglig bakgrunn.

På en temakveld i regi av studentforeningen Flyt som er for barnehagelærerstudenter, deltok Annett Berntsberg Eck. Hun har selv opplevd å bli voldtatt som seksåring. Eck gikk som voksen til sak mot overgriperen og har i ettertid skrevet bok om hendelsen.

En annen som deltok på denne temakvelden var barnesykepleier Aase Mette Bråthen ved Oslo universitetssykehus. Hun snakket om sykepleieres rolle overfor barn som utsettes for vold og overgrep.

– Fordi Bråthen representerer en annen yrkesgruppe, ser hun temaet fra en annen side og hun ga oss tips vi ikke hadde tenkt på tidligere, sier Julie.

De har også hørt barnehagelærer Pia Friis forelese om seksuelle leker i barnehagen.

– Dette temaet skaper engasjement og debatt både blant oss studenter, blant våre kolleger i barnehagen og blant dem som foreleser på barnehagelærerutdanningen. Meningene er ulike, men som barnehagelærere vet vi at vi kommer til å møte på utfordringer knyttet til å håndtere slike situasjoner. Da trengs det kunnskap, åpenhet og mer debatt om dette, sier Mattias.

Margrete Wiede Aasland er en annen foreleser de to studentene gjerne skulle lyttet til. Hun er utdannet pedagog og spesialist i sexologisk rådgivning. Hun foreleser om å forebygge vold og overgrep mot barn.

 

Økt omfang av vold og overgrep mot barn

Nettovergrep har hatt størst økning i omfang av seksualovergrep, melder politiet. Fra 2016 til 2017 var økningen på 28 prosent. Politidirektoratet mener at økningen i antall anmeldelser skyldes at gjerningsmenn når mange, og at det er mange fornærmede i hver sak. I tillegg mener Kripos at mørketallene er høye.

Studentene mener det er viktig at de som barnehagelærere både vet at de har meldeplikt og hvem de skal melde fra til ved mistanke om vold og overgrep.

– Jeg har også tatt et eget kurs i barnerett. Det har gitt meg viktig kunnskap om lovverket, sier Julie.

 

Får kunnskaper også gjennom studentnettverk

For å få mer kunnskap om temaer de mener barnehagelærerutdanningen ikke har gitt dem god nok kompetanse på, har studentene dessuten vært med på å arrangere egne temakvelder. Blant temaene er mobbing, utenforskap og vold og overgrep mot barn.

Mattias er leder for nettverket «Barn oss imellom» en studentforening som jobber for å øke den tverrfaglige kompetansen blant studenter som senere skal jobbe med barn og unge. Julie er nestleder. I tillegg har de engasjert seg i «Flyt», studentnettverket for barnehagelærerutdanningen.

Begge er dessuten med i Pedagogstudentene, hvor Mattias er nestleder i lokallaget på Oslo Met.

 

Les også: – Overgrepsdømte bør ikke få være medlem av Utdanningsforbundet

 

Utdanningsnytt på Facebook!

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!