Annonse

Aps Martin Henriksen vil ha en klimaoffensiv i skolen. Foto: Marianne Ruud

Arbeiderpartiet vil ha klimatiltak og bærekraft inn i utdanningspolitikken

– I Arbeiderpartiet har vi nå også startet et arbeid for å se på hvordan skole, høyere utdanning og forskning kan bidra til å løse klimakrisen, sier Aps Martin Henriksen.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Sist uke avholdt Arbeiderpartiets Utdanningspolitiske forum et møte med tittelen «Utdanning og klima – hva bør Utdannings-Norge gjøre?».

 

– Kort og ærlig

Bakgrunnen for møtet var at klimastreikende elever verden rundt nå vil gjøre politikere ansvarlige for å iverksette konkrete klimatiltak. Fredag 24. mai overleverte klimastreikende elever en kravliste til statsminister Erna Solberg (H) utenfor Stortinget. Den første uken i juni skal det voteres over noen av disse kravene i Stortinget på initiativ fra Miljøpartiet de grønne og Sosialistisk Venstreparti.

Representert i debattpanelet var Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Norsk studentorganisasjon, i tillegg til utdanningspolitisk talsperson Martin Henriksen (Ap), samt Anne Therese Gullberg som i 13 år var klimaforsker ved Cicero - nå seniorrådgiver for bærekraft i konsulentselskapet Kruse Larsen.

Tidligere klimaforsker, Gullberg, sa at det før kun var de grønneste og rødeste politikerne som tok til orde for livsstilsendringer, som det å kjøre sjeldnere bil eller ta færre flyturer. Nå er det blitt vanligere for alle politikere å snakke om hva den enkelte kan gjøre.

– Selv ikke politikere på høyresiden tror lenger at vi kan redde oss ut av klimakrisen ved å satse på ny teknologi. De innser nå at klima, naturvern og tap av biologisk mangfold må inn i politikken, sa hun.

På møtet spurte Erik fra Natur og Ungdom: – Hvis det var Jonas som møtte opp på klimastreiken utenfor Stortinget sist fredag og ikke Erna, ville han da håndtert kravene annerledes?

Erik fikk svar fra Ap-politiker Martin Henriksen:

– Hvis det hadde vært Jonas, ville han vært mer offensiv enn dagens regjering. Men dere klimastreikere ville ikke vært fornøyde. Jonas vil ha et klimaregnskap inn i statsbudsjettet og økt satsing på havvind. Men han ville ikke svart ja til å innfri alle kravene fra dere klimastreikere. Det er det korte og ærlige svaret.

 

– Bør alle skoler ha et klimaregnskap?

For partier med regjeringsmakt er det flere hensyn som skal håndteres samtidig. I landsmøtetalen sin i april sa Ap-leder Jonas Gahr Støre at Ap vil bygge nye grønne arbeidsplasser som tar klimakravene på alvor. I mai kom nyheten om at Støre vil utrede veiprising som alternativ til bompenger.

Maritn Henriksen mener det er på høy tid at klimautfordringene blir tatt på alvor.

– Dette er den mest grunnleggende utfordringen menneskeheten har stått overfor. Skal det bli endringer må alle sektorer gjøre sitt, også skolen og institusjonene i høyere utdanning, sier han.

– I Arbeiderpartiet har vi nå også startet et arbeid for å se på hvordan skole, høyere utdanning og forskning kan bidra til å løse klimakrisen. Vi har behov for elever og studenter som ikke bare forstår at vi har en klimakrise, men som også er i stand til å gjøre noe med den, sier Henriksen.

– Hvordan mener du læreplanene i fagfornyelsen kan gjenspeile utfordringen?

– I arbeidet med fagfornyelsen er vi blitt bombardert med ønsker om temaer som bør få plass. Men jeg har tenkt på to områder vi må prioritere opp. Det ene handler om hvordan skolen kan bidra til kunnskap om og også handling knyttet til klima og bærekraft. Det andre handler om at elever har behov for mer kunnskap om arbeidslivet, om trepartssamarbeidet og om den norske modellen.

Ett av forslagene han luftet i Utdanningspolitisk forum, var om skoler bør lage egne klimaregnskap. 

– Forslaget står for min regning, og det er ikke drøftet i partiet ennå, understreket Henriksen på møtet. Så la han til: – Formålet er først og fremst opplæring og bevisstgjøring av elevene om klima, ikke at skolene skal telle hver kilo CO2. 

 

Studentene vedtok sin første klimaresolusjon

Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO), Jone Trovåg, opplyste at Norges teknisk-vitenskapelige universitet i Trondheim allerede har et slikt klimaregnskap.

De siste årene har det skjedd en politisk omveltning i NSO. Klima og bærekraft er blitt et tema og det sies nå høyt at utdanningsinstitusjonene må ta ansvar, ikke bare for læringsmiljø og studiekvalitet, men også for at studentene i framtiden skal ha en levelig klode. På årets landsmøte vedtok NSO første gang en egen klimaresolusjon.

Anne Karin Sæther, utdanningspolitisk rådgiver i Utdanningsforbundet sa:

– Jeg vil advare mot å pålegge skolene et detaljert klimaregnskap der man for eksempel daglig registrerer hvem som sykler til jobben. Skolene kan oppfordres til å lage seg klimaregnskap, men et pålegg kan bli oppfattet som for rigid og da kan det fort bli en tidstyv, advarte Sæther.

Emelie Kristiansen, fra Nordland, er medlem av det påtroppende sentralstyret i Elevorganisasjonen.

Hun fortalte at på hennes skole laget lærerne en liste der de huket av for hvem som syklet til jobb.

– Lærerne syntes konkurransen var morsom og det smittet over på oss elever, sa Emelie på møtet.

 

– Klimastreikende elever og deres lærere kan ikke forventes å ordne opp i alt. Det må samfunnet i stort gjøre, sa utdanningspolitisk rådgiver i Utdanningsforbundet, Anne Karin Sæther.
FOTO: Marianne Ruud

 

Mener skoler og barnehager kan spille en viktig rolle

I sin innledning roste Anne Karin Sæther Arbeiderpartiet for å ha tatt initiativ til møtet: – Dette er en kombinasjon av mine to favorittemaer utdanning og klima, sa Sæther som har skrevet boka «De beste intensjoner – oljelandet i klimakampen».

– Vi har, med rette, store forventninger til at utdanning kan bidra til å løse mange problemer i samfunnet. Vi forventer at skolen skal få slutt på mobbing og bidra til å løse utfordringer med psykisk helse. Nå skal skolen også bidra til å løse klimakrisen, sa Sæther, som oppfordret til en viss realisme.

– Klimastreikende elever og deres lærere kan ikke forventes å ordne opp i alt. Det må samfunnet i stort gjøre. For den største endringen må skje mellom ørene våre. Det som skal til er kunnskap, kompetanse og endrede holdninger, sa Sæther.

Hun mener samtidig at skoler og barnehager kan spille en viktig rolle. For i FNs bærekraftsmål står det at utdanning skal bidra til å fremme bærekraftig utvikling i samfunnet. I bærekraftsmål nummer 4 står det at man innen 2030 skal sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling.

Dette skal gjøres «gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av en freds- og en ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.»

 

Hårete mål

– Dette er ganske hårete mål. Elever skal ikke bare lære om bærekraftig utvikling, men utdanningen skal faktisk bidra til å fremme et mer klimavennlig samfunn med mindre sosial ulikhet, sa hun og forsøkte å konkretisere hva det kan innebære.

– Det kan for eksempel handle om å praktisk gjøre ting, som å lage en kjøkkenhage, tilberede vegetarmat i skolekantina eller la være å pakke mat i plast. Og når man skal på skoletur kan man ta toget eller gjør noe kortreist. Da kan skolen bli en arena for bærekraft, sa hun.

Sæther avsluttet med ti råd til Arbeiderpartiet. Ett av dem er å etterspørre arbeidet med rapporten «Grønn konkurransekraft» som kom i 2016. Den sier blant annet noe om behovet for å investere i forskning og utvikling og at mer tverrfaglighet må til. Et annet er å tilby lærere og lærerutdannere etter- og videreutdanning i klima og bærekraft.

Den 24. mai overleverte de klimastreikende ungdom disse kravene til statsminister Erna Solberg:

  • Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien – skap nye klimavennlige jobber i Norge.
  • Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030.
  • Trapp opp støtten til barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene med minst 65 milliarder årlig.
  • Erklær klima- og naturkrise, og følg opp med tiltak.

Stortinget skal stemme over noen av kravene, basert på forslag fremmet av SV og MDG, den 6. juni.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!