Annonse
Byåsen skolen btrakte for seint en elevkonflikt inn for skolens ledelse, og i stedet forsøkte løse konflikten på lavere nivå. Dermed gikk det for lang tid før det ble fatta vedtak i saka. Foto: Google
Byåsen skolen btrakte for seint en elevkonflikt inn for skolens ledelse, og i stedet forsøkte løse konflikten på lavere nivå. Dermed gikk det for lang tid før det ble fatta vedtak i saka. Foto: Google

Foreldrekrav for andres barn er vanskelige for skolen

– Hva gjør vi når foreldre stiller krav om tiltak for andres barn, spør rektor Cato Høve ved Byåsen skole i Trondheim.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Bakgrunnen for at han spør, er at Fylkesmannen i Sør–Trøndelag har slått fast at Byåsen skolen for seint brakte en elevkonflikt inn for skolens ledelse, og i stedet forsøkte løse konflikten på lavere nivå. Dermed gikk det for lang tid før det ble fatta vedtak i saka.

 

Spørsmål

Skolens rutiner for å ta tak i konflikter er så omstendelige at det har vist seg for vanskelig å reagere raskt når det trengs, heter det fra Fylkesmannen.

Høve aksepterer kritikken, men opplever at den også aksentuerer en del spørsmål.

Han tar eksempel fra ei anna og nyere sak som har parallelle trekk med den saka Fylkesmannen har kritisert.

 

Foreldrekrav om andres barn

– Bakteppet for saka var en uheldig hendelse mellom barn. Den førte til at foreldre til det ene barnet krevde at vi gjorde tiltak for andres barn. Kravet var formulert slik at før dette kravet var etterkommet, ville dialogen mellom skolen og familien være vanskelig, forteller han.

– Men for å etterkomme kravet måtte vi ha brutt taushetsplikten vi har overfor det andre barnet. Det kan vi naturligvis ikke, sier Cato Høve.

Han forteller at tidlig i den interne samtalen om saka på skolen kunne det forekomme formuleringer av typen «hva gjør vi med bekymringsmeldinger fra foreldre som skolen faglig sett opplever som direkte feilaktige?».

– Men vi kom naturligvis svært raskt fram til at en subjektiv uro for egne barn aldri kan være gal eller feilaktig, understreker Cato Høve, og fortsetter:

 

Ønsker avklaring

– At vi har paragrafen 9a i opplæringsloven, som sikrer barn rett til et godt skolemiljø, det er svært verdifullt. Derfor er det alvorlig når Fylkesmannen fastslår at vi ikke har fulgt denne paragrafen tilfredsstillende. Jeg ønsker meg derfor en avklaring av hvordan vi skal håndtere situasjoner der foreldre stiller krav om tiltak for andres barn. Dette er ikke første gangen jeg har opplevd at dette har framstått som vanskelig, sier Cato Høve.   

– Jeg kan absolutt se for meg situasjoner der foreldre bør kunne stille krav om tiltak for andres barn, sier leder i foreldreutvalget for grunnskolen Gunn Iren Gulløy Müller.

– Jeg kjenner eksempler på at barn er blitt banka opp av samme medelev igjen og igjen. Hvis foreldre har vært i møte etter møte om dette uten at noe endrer seg forstår jeg at de ikke stiller opp enda en gang før skolen kan vise til konkrete tiltak overfor medeleven, sier hun.

 

Anders unger

– Samtidig må vi kunne forvente at foreldre kan se at en konflikt dreier seg om mer enn deres barn. Det nytter ikke å gå inn i konflikten med innstillinga om «egne barn og andres unger». Foreldre som krever tiltak for et anna barn enn sitt, men som ikke har vært i dialog med skolen, har en dårlig sak hvis de klager til fylkesmannen. I et slikt tilfelle kan skolen gjøre et enkeltvedtak bare bygd på en part. Det sier seg sjøl at det blir et dårlig vedtak, sier Gunn Iren Gulløy Müller.

Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal leda det offentlige utvalget som i fjor la fram rapporten om virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Han sier til Utdanning at problemområdet Cato Høve peiker på ikke var tatt opp i det arbeidet.

– Arbeidet vårt viste at barnas rettigheter på dette området ikke var godt nok ivaretatt. Mye av det vi brakte opp har regjeringa tatt konsekvensen av. Men ikke det viktige poenget om klageinstans for brudd på rettighetene. Vi ga råd om å barneombudet, ikke fylkesmennene som i dag, burde bli klageinstans. Grunnen er at vi trenger en sentral instans som kan sikre lik behandling. Dette har regjeringa ikke fulgt opp, sier Øystein Djupedal til Utdanning.

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!