Annonse

Hauglie mener Tras er best

– Vi er klar over at bruk av kartleggingsverktøy blir diskutert, sier byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie (H).

Annonse

Utdannings journalist har dratt til byrådens kontor høyt opp i Østre tårn i Oslo rådhus for å spørre om hvorfor Oslo kommune ikke lar pedagogene velge kartleggingsverktøy. 

– Vi har oppfattet at Tras er det verktøyet som kommer best ut i vurderingene, sier Anniken Hauglie.

– Vi veit at dette diskuteres. For få dager siden møtte jeg barnehagestyrere som var svært skeptiske. De deltok på den etterutdanningen som er en del av kommunens innsats for bedre språkarbeid. Men etter foredraget om Tras viste de en helt annen optimisme, sier Hauglie.

Les også: Kontroversielt krav om valg av verktøy

 

– Hvorfor vil Oslo kommune utvikle et nytt kartleggingsverktøy, slik det er nedfelt i byrådets strategi for mobilitet gjennom barnehage og skole?

– Det er en del av tiltakene for bedre språkarbeid. Barn født og oppvokst i Norge begynner på skolen uten god nok norsk til å følge undervisning. For mange av disse vil gapet i ferdigheter øke gjennom skoletida. Derfor er målet at alle lærer norsk før skolestart, sier Hauglie.

– Hvorfor tror dere barna blir flinkere i norsk hvis dere får endret barnehageloven og innfører læringsmål i barnehagen?

– Ønsket om læringsmål hører vi fra flere og ulike hold, som NHO, og fra faren med innvandrerbakgrunn som jeg nylig møtte i en barnehage. Det er også uenighet i fagmiljøet, og vi politikere lytter til fagpersonene og tar stilling. Naturligvis er det barnehager som også i dag lar barna leike med tall, ord, rim og bokstaver. I andre barnehager er det mest frileik uten særlig voksen innblanding. Målet er ikke at barnehagen skal bli skole, men vi skal ikke være redde for systematisk opplæring i barnehagen.

– Dere sier at barn ved behov skal få ekstra språkstøtte, men ikke hva det skal være. Kan du konkretisere?

– Det er opp til barnehagene. Det kan for eksempel være språkrom og språkkroker for systematisk arbeid, slik mange har. Jeg har vært i en bydel der de har en egen språkpedagogressurs. Dette kan være mye forskjellig.  

– Små barnegrupper og kunnskapsrike voksne er stikkord fra teoretikere og praktikere om det som vil monne mest i en språkoffensiv. Hvorfor øker dere ikke bemanningen?

– Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl fra Høgskolen i Hedmark er fagansvarlig for den ene etterutdanningen vi nå har for barnehagelærere i Oslo. Han fortalte at bemanningen i norske barnehager er relativt høy sammenlignet med andre land. Samtidig understreket han at for språkutviklingen er det svært vesentlig hvordan man snakker med barn. Og nå skal vi altså ha til sammen 4000 styrere og pedagogiske ledere på kurs i løpet av en toårsperiode. Vi har også skjerpet kravene til norskkunnskaper for ansettelse i barnehagene og har norskkurs for dem som alt er ansatt.

– Læreplanen i norsk som annetspråk blei avvikla i 2006 med byråden fra Oslo Høyre som sterk pådriver. Høyre har styrt utdanningspolitikken i Oslo siden, men problembeskrivelsen er den samme. Var ikke dette så viktig som dere trodde?

– Planen var for lite ambisiøs på vegne av de tospråklige barna. Men situasjonen i 2006 kan ikke sammenlignes med nå. Innflyttingen til Oslo har vært stor siden, og ni av ti innflyttere er utlendinger.

– Er overordna tenkning om hvordan barn med rett til særlig norskundervisning blir tatt hånd om i skolen et savn?

– Nei, Oslo har tydelige planer, det viktigste er at skolen sjøl finner metode og organisering som best hjelper den enkelte elev.

– Det har vist seg vanskelig å få et inntrykk av hva skolene i praksis gjør. Veit du?

– Dette har jeg ikke oversikt over, men du skal få informasjon, sier byråden.

Og dagen etter intervjuet mottar vi en e-post fra Utdanningsetaten i kommunen som forteller at skolene får ekstra midler til særskilt opplæring. Summen varierer etter antall elever. Skolene bestemmer sjøl bruken av midlene. Etaten har utvikla et verktøy for å avdekke aktuelle elever, og undervisningsråd. Det arbeides med annet materiell.

– Byrådet lover et intensivert språkprogram for 1. til 4. klasse. Kan du fortelle hvordan det skal legges opp?

– Nei, det er ikke klart ennå. Det jeg veit er at vi ikke venter på at problemene barn skal rette seg av seg sjøl, sier Anniken Hauglie.

 

Les også: Det er strid om veivalg for flerspråklige elever

Les også: – Kvalitetssikrer ikke norskopplæringen