Annonse

– Må få oversikt

– Det er tankevekkende at antallet segregerte elever ikke har blitt redusert etter 1992, sier leder av Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand.

Annonse

Les om funnene fra Utdanning kartlegging i Elevene som ikke finnes.

Bjerkestrand sier Utdanningsforbundet er sterk tilhenger av en inkluderende skole.

– Alle som går i norsk skole skal senere leve som borgere i det norske samfunnet. Det er viktig at flest mulig lærer å være en del av fellesskapet, uavhengig av utgangspunkt, sier Bjerkestrand.

– Noen spesialskoler og forsterkede avdelinger er gode og nødvendige tilbud for mange barn. Men det må være klare faglige argumenter for å ta elever ut av ordinære klasser. Hensynet til elevens beste skal uansett veie tungt, sier Bjerkestrand.

 

– Trenger ressurser og kompetanse

Hun mener det er avgjørende med tilstrekkelige ressurser og fagkompetanse i den ordinære skolen for å dette til.

- Våre lærere blir stilt i en krevende situasjon, for vi ser at de siste ti årene har det vært en kraftig økning i andelen elever som går i store klasser på over 20 elever. Derfor er det viktig å få en norm for lærertetthet, også for å få til en god inkludering av alle elever, sier Bjerkestrand, som er overbevist om at norske lærere tar sine forpliktelser på alvor og alltid tenker på elevenes beste.

– Nettopp av den grunn må det også enkelte ganger gjøres en vurdering av om inkludering går ut over klassefellesskapet og læring for de andre elevene. Det er et ledelsesansvar å sikre gode prosesser rundt dette, både hvor terskelen for slike tilbud skal ligge, og at det blir gitt ressurser, sier Bjerkestrand.

Les også: – Myndighetene svikter 

– Lukket øynene

Likevel, hun forstår at målet om full inkludering ikke er nådd, og kanskje ikke kan nås. Og minner om at bak disse tendensene ligger et sammensatt og komplisert bilde.

- Dette er noe man har ønsket, men kanskje myndighetene i en viss grad har lukket øynene for vanskene med å få det til. Det er kanskje på tide at det anerkjennes at vi også har behov for noen spesialskoler og forsterkede avdelinger. For vi må også anerkjenne at en del elever trenger helt spesiell tilrettelegging, sier Bjerkestrand, som selv har spesialpedagogisk utdannelse.

Hun mener det er nødvendig at statlige myndigheter skaffer seg mer oversikt over antall elever i slike tilbud, hva disse tilbudene innebærer, og om alle er faglig gode nok.

 

Les også om Mats (14): "Jeg går nå mest alene. Men det er greit. Jeg er vant med det"

Fakta

Spesialskolene i Norge ble lagt ned i en omfattende reform i 1992, men 20 år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt over. Utdanning har gjennomført en omfattende kartlegging av elevene som tas ut av normalskolen.

Den viser at antallet elever som segregeres ut i spesialtiltak har økt siden 1992:

– Over 5000 elever segregeres ut i over 430 forsterkede avdelinger på norske skoler.

– 172 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket avdeling: dette utgjør 4000 av de over 5000 elevene.

Fakta

Spesialskolene i Norge ble lagt ned i en omfattende reform i 1992, men 20 år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt over. Utdanning har gjennomført en omfattende kartlegging av elevene som tas ut av normalskolen.

Den viser at antallet elever som segregeres ut i spesialtiltak har økt siden 1992:

– Over 5000 elever segregeres ut i over 430 forsterkede avdelinger på norske skoler.

– 172 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket avdeling: dette utgjør 4000 av de over 5000 elevene.