Annonse
Da lærer Gro Anita Henriksen ble tilsatt som lærer på Byåsen skole i Trondheim, trakk rektor Wenche Kjellby Nesset særlig fram kompetansen hennes i kunst og håndverk. Nå frykter flere lærere at rektor blir nødt til å gjøre dem til faglærere i grunnleggende fag, i stedet for å ta i bruk bredden i deres kompetanse. Alle foto: Ned Alley
Da lærer Gro Anita Henriksen ble tilsatt som lærer på Byåsen skole i Trondheim, trakk rektor Wenche Kjellby Nesset særlig fram kompetansen hennes i kunst og håndverk. Nå frykter flere lærere at rektor blir nødt til å gjøre dem til faglærere i grunnleggende fag, i stedet for å ta i bruk bredden i deres kompetanse. Alle foto: Ned Alley

Opprør mot diskvalifisering av lærere

Lærer Gro Anita Henriksen og kollegene ved Byåsen skole i Trondheim håper politikerne, KS og Utdanningsforbundet ordner opp i uklarhetene rundt de nye kompetansekravene. Nyvalgt leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har bedt regjeringen og Stortinget om å snu.

Annonse

Regjeringen fikk i juni Stortinget til å vedta nye kompetansekrav i norsk, engelsk og matematikk. Forskriften trådte i kraft 1. august 2015.

I en uttalelse fra KS heter det: «Det har blitt påpekt som uheldig at de nye kompetansekravene fører til at en del lærere som tidligere fylte kompetansekravene ikke lenger har tilstrekkelig formell undervisningskompetanse etter de nye reglene. Det er svært viktig for KS å presisere at det ikke er slik at lærere nå går ned i lønn, slik enkelte hevder. Lærernes lønns- og arbeidsvilkår er nedfelt i tariffavtalen, og endringer her skjer gjennom forhandlinger i tariffoppgjør.»

KS’ forsikringer om at lærernes jobbinnhold ikke skal endres, at de ikke skal ned i lønn og at ikke kan sies opp, beroliger ikke lærerne.

Utdanning har samlet tre erfarne allmennlærere i personalrommet ved Byåsen skole for å høre hva de mener.

– Hva med meg? Er jeg inkompetent til å gjøre jobben min? Er jeg gått ut på dato? Må jeg slutte å være kontaktlærer for elevene mine? Skal jeg bare være faglærer i engelsk? Risikerer jeg nedsatt lønn hvis jeg underviser i fag der jeg ikke oppfyller de nye kompetansekravene?

Allmennlærer Wenche Bye Aursand har mange ubesvarte spørsmål. Nå underviser hun i norsk, engelsk og matematikk. I tillegg underviser hun i kristendom, religion og livssyn (KRLE), samt i natur, samfunn og miljø.

Fordi hun fyller kompetansekravene i engelsk, som en av få på sin skole, frykter hun at hun kan bli satt til å være faglærer i engelsk, i stedet for allmennlærer med et bredt fagfelt.

 

Elin Harriet Holm, Gro Anita Henriksen og Wenche Bye Aursand lurer på om de er gått ut på dato. – Her kan man umulig ha tatt innover seg de praktiske problemene, sier Holm. Foto Ned Alley

Elin Harriet Holm, Gro Anita Henriksen og Wenche Bye Aursand lurer på om de er gått ut på dato. – Her kan man umulig ha tatt innover seg de praktiske problemene, sier Holm.

 

– Må kunne bygge relasjoner

Før 1. august i år var skolemyndighetene godt fornøyd med Aursands lærerkompetanse. Nå står hun i fare for å bli «avskiltet» dersom hun ikke tar videreutdanning innen fristen på ti år.

– Faglig fordypning er bra, men en god lærer skal vel også ha andre egenskaper? Hva med pedagogikk, spesialpedagogikk, klasseledelse, norsk for minoritetsspråklige og annen kompetanse?

Aursand er lite interessert i å kun være faglærer. Hun mener de yngste elevene har behov for en trygg, erfaren kontaktlærer.

– En kontaktlærer, som underviser elever i flere fag, er særlig viktig for de yngste. De har behov for en lærer som kjenner dem og som kan bidra til å bygge relasjoner. Det var jo nettopp slike hensyn som lå bak allmennlærerutdanningen. Har politikerne og utdanningsmyndighetene glemt det? Hvis rektor nå skal flytte rundt på lærerne her basert på de nye kompetansekravene i hvert enkelt fag, uten å tenke helhet, vil mange elever få en mer utrygg skolehverdag, hevder hun.

 

– Går ut over små skoler

Lærer Elin Harriet Holm er varatillitsvalgt for Utdanningsforbundet på skolen. Hun sier det slik:

– Vi er ikke motstandere av at lærere skal ha god kompetanse i fagene sine, heller ikke av

videreutdanning. Men her kan man umulig ha tatt innover seg de praktiske problemene.

Holm legger til:

– Siden vår skole ligger i Trondheim, har vi tilgang til kvalifiserte folk, både som søkere til ledige stillinger og som vikarer. Men skoler i distriktene vil få store problemer med å få tak i nok kvalifiserte lærere.

 

Barnehagelærere i småskolen blir også rammet

Holm underviser i matematikk, og i dette faget oppfyller hun de nye kompetansekravene. Men heller ikke hun er interessert i kun å være faglærer.

– Jeg har også 90 studiepoeng i spesialpedagogikk. Heldigvis har jeg 30 studiepoeng i både norsk og matematikk også. Dermed kan jeg undervise spesialpedagogisk i disse to fagene.

Holm er også kritisk til at barnehagelærere som har tatt videreutdanning, med et pennestrøk ikke lenger er kvalifiserte til å undervise i skolen.

– De som har PAPS, blir også «avskiltet», sier hun. PAPS står for pedagogisk arbeid på småskoletrinnene.

Lærer Gro Anita Henriksen er også kritisk til de nye kompetansekravene. Hun underviser i norsk, engelsk og matematikk. I tillegg underviser hun i livssynsfaget og i kunst og håndverk.

Da hun ble ansatt, var det særlig kompetansen hennes i kunst og håndverk skolen etterspurte.

– Jeg har også fordypning i medievitenskap og norsk. Fram til nå har jeg undervist i matematikk uten fordypningspoeng i faget. Det har jeg klart helt fint. Jeg har aldri fått klager, sier hun.

 

Frykter økonomisk tap

De tre lærerne er også usikre på økonomiske konsekvenser av kompetansekravene. Ifølge KS skal lønn forhandles. Men utfallet av framtidige forhandlinger er uvisst.

– Hvis KS nå planlegger å sette oss ned i lønn i de delene av stillingen vår der vi ikke fyller kravene, kan jeg like gjerne skifte jobb, sier Holm og trekker oppgitt på skuldrene.

De har alle tatt etter- og videreutdanning underveis i jobben, delvis egenfinansiert med studielån.

– Er høgskoler og universiteter klare til å videreutdanne oss i de fagene vi har behov for? Får vi permisjon og utgiftene dekket? Får vi pålegg om videreutdanning, er vi ikke interesserte i å ta regningen, sier Holm.

 

– En lærerutdanning gjør en ikke automatisk kompetent til å undervise i alle fag resten av livet. Vi må finne oss i at det stilles nye krav, sier rektor ved Byåsen skole, Wenche Kjellby Nesset.

– En lærerutdanning gjør en ikke automatisk kompetent til å undervise i alle fag resten av livet. Vi må finne oss i at det stilles nye krav, sier rektor ved Byåsen skole, Wenche Kjellby Nesset.

 

– Kravene må innfases over tid

Lærere skal ha fordypning i norsk, matematikk og engelsk hvis de underviser i disse fagene. Lærer i fast stilling må ha minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. I opplæringslovens paragraf 10–2 står det: «Skoleeier kan, så langt det er nødvendig, fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må tas stilling til dette for hvert skoleår.»

Rektor ved Byåsen skole, Wenche Kjellby Nesset, ser at de nye kompetansekravene kan by på utfordringer. Hun er selv utdannet allmennlærer og poengterer at en dyktig lærer på barnetrinnet må ha flere kvalifikasjoner enn de rent faglige.

– Våre lærere jobber i team. Vi sørger for at hvert team er satt sammen slik at lærerne der sammen oppfyller både formelle og uformelle krav til kompetanse, sier hun.

– Flere kommuner, blant annet Trondheim, vurderer nå om det er mulig å lønne lærere ulikt basert på kompetansekravene. Vil det være aktuelt for deg å lønne lærere som «lærer uten godkjent utdanning» i timene der de ikke fyller kompetansekravene?

– Nei. Vi har det personalet vi har, og det lar seg ikke gjøre å videreutdanne alle som mangler noen studiepoeng over natten, sier Nesset.

– Som rektor kan du bli nødt til, i større grad enn i dag, å bestemme at lærere skal være faglærere i de fagene de har tilstrekkelig fordypning i, i stedet for å ha flere fag. Hva tenker du om det?

– En lærerutdanning gjør en ikke automatisk kompetent til å undervise i alle fag resten av livet. Vi må finne oss i at det stilles nye krav. Jo høyere trinn, jo mer vesentlig er fagkompetanse. Men kravene må innfases over tid, sier hun.

– Hvordan ser du på mulighetene til å videreutdanne alle som nå mangler nødvendig kompetanse?

– I videreutdanningsstrategien har Trondheim kommune valgt ut visse satsingsområder. For tiden er det realfag. To lærere har vært på videreutdanning i realfag tidligere, tre lærere videreutdanner seg nå. Når satsingsområder er pekt ut, står verken den enkelte lærer eller skolen fritt til å velge. Det betyr at det vil ta tid å kvalifisere alle, sier rektor. 

 

Lærer Gro Anita Henriksen har aldri fått klager på sin matematikkundervisning. Nå fyller hun ikke lenger kravene for å undervise i faget.

Lærer Gro Anita Henriksen har aldri fått klager på sin matematikkundervisning. Nå fyller hun ikke lenger kravene for å undervise i faget.

 

Den gode lærer

– Byåsen er en praksisskole. I møte med studentene spør jeg om de kan beskrive egenskaper hos de lærerne de husker best fra sin egen skolegang. Her er svaret de gir: «En som kunne sitt fag, en som så meg, en som ville meg vel, en som brydde seg om meg, en som var godt forberedt og kunne formidle og en som hadde humor.» Læreryrket handler om mer enn faglig fordypning, fortsetter rektor Wenche Kjellby Nesset.

– Når vi skal ansette en ny lærer hos oss, spør vi etter referanser og påser at læreren fyller formelle krav. Men vi ønsker også å vite hva slags elevsyn læreren har, om vedkommende er god i klasseledelse, i relasjonsbygging med mer. Bredden i læreryrket må ivaretas.

Rektor advarer mot å ensidig konsentrere videreutdanningen om norsk, matematikk og engelsk.

 

Skal drøfte lønn med KS

Fylkesleder Hans Lieng i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag sier det slik:

– Etter at de nye kompetansekravene kom, har medlemmer spurt oss om hvordan de skal tolke den nye forskriften. Ett spørsmål er hvorvidt en kommune kan lønne en lærer som «lærer uten godkjent utdanning» i den delen av stillingen der læreren ikke fyller de nye kravene.

Lieng forteller at Trondheim er blant kommunene som har bragt spørsmålet på bane.

– Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har nå sendt disse spørsmålene videre til forbundet sentralt og bedt om en avklaring. Svaret fra KS er at dette er tariffspørsmål, sier Lieng.

Samtidig understreker han at Utdanningsforbundet støtter de nye kompetansekravene.

– Utdanningsforbundet har kjempet for femårig mastergrad, vi støtter kompetanseløftet og vi har undertegnet avtalen om videreutdanningsstrategien. Men forbundet har hele tiden vært imot å gjøre kompetansekravene gjeldende fra august 2015, sier Lieng.

 

Har bedt om møte med KS

Utdanning har spurt spesialrådgiver Geir Lyngstad Strøm i Utdanningsforbundet om hvordan loven og forskriften skal tolkes.

– Kan kommuner sette en lærer ned i lønn dersom læreren ikke fyller de nye kompetansekravene som gjelder fra 1. august 2015?

– KS har nå klargjort at dette er tariffspørsmål, som det skal forhandles om.

 

Handal ber politikerne snu

Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, har bedt politikerne om å  droppe bestemmelsen om å gi den nye kompetanseforskriften «tilbakevirkende kraft».

– Konsekvensene av de nye kravene er at en rekke lærere, mange av dem med årelang erfaring og kompetanse, nå er diskvalifiserte fra å undervise i fag de har undervist i fram til nå, sier Handal og legger til:

– Jeg oppfordrer stortingspolitikerne til å gå tilbake til ordningen med en unntaksbestemmelse for lærere som allerede jobber i skolen. For mange lærere er nå så usikre og frustrerte at de kan komme til å slutte i jobben.

 

Får støtte fra Ap, Sp, KrF og SV

Stortingspolitiker Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet er på Handals side. Hun var den eneste som stemte mot å gi de nye kravene tilbakevirkende kraft. Nå vil hun ta saken opp på nytt i Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet i desember.

– Jeg er veldig lei meg for at vi ikke fikk støtte fra de andre partiene. At kravene gjelder allerede nå, har skapt masse frustrasjon og uro på skolene, sier Wøien.

– Stortingspolitiker Trond Giske fra Arbeiderpartiet stiller seg kritisk til «avskiltingen» av 38.000 lærere.

– Da er det uforståelig at Ap ikke stemte for vårt forslag, sier Wøien.

– Ap foreslår at de 38.000 lærerne får en realkompetansevurdering. Er det en løsning?

– Nei, det er sløsing med ressurser. Ap burde stått på den rødgrønne regjeringens opprinnelige forslag om å innføre kravene for lærere utdannet etter 1. januar 2014, sier Wøien.

 

Stemte feil

– Vi stemte rett og slett feil under voteringen i Stortinget, innrømmer Kjartan Tyvand, stortingspolitiker for Kristelig Folkeparti. Han er helt på linje med Handal og Wøien. Det samme er SV. Også SV stemte feil under voteringen.

– Tar Tingelstad Wøien opp saken på nytt i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget, får hun støtte fra oss, sier Tyvand.

– I Venstre stemte vi riktig. Vi støttet regjeringen i å gjøre kompetansekravene gjeldende fra 2015. Det står vi for, sier stortingspolitiker Iselin Nybø. For regjeringen er det imidlertid nok med Venstres støtte for å få flertall.

– Arbeiderpartiet vil sørge for at lærere ikke avskiltes eller mister rettigheter på grunn av Røe Isaksens rot. Vi vil følge opp et egent forslag vi har fremmet og også vurdere eventuelle forslag fra Senterpartiet eller andre for å samle flertall, sier Trond Giske (Ap), leder av utdanningskomiteen. .

 

Kunnskapsministeren står på sitt

– Vi står fast på at de nye kompetansekravene gjelder fra 1. august 2015, men vi skal også se på om ordningen får utilsiktede konsekvenser, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Fem stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet har tatt opp kompetansekravene i et representantforslag i Stortinget. De ber regjeringen redegjøre for mulige konsekvenser. Kommer det en redegjørelse?

Røe Isaksen svarer ikke på spørsmålet, men sier:

– Vi har vedtatt en videreutdanningsstrategi.  Skoleeier har fått minst ti år på seg til å innfri kravene.

– Trond Giske (Ap) kritiserer regjeringen for å «avskilte» kompetente lærere gjennom å innføre de nye kompetansekravene fra 1. august 2015. Hva er din kommentar til det?

– I representantforslaget står det ingenting om at Ap ikke ønsker at kompetansekravene skal gjelder fra nå, svarer statsråden.

– Arbeiderpartiet ber om at lærere som fylte kravene for å bli tilsatt i undervisningsstillinger før 1. januar 2014, får vurdert sin realkompetanse. Vil regjeringen gå inn for det?

– Dette forslaget fra Ap er fremmet tidligere og fikk ikke flertall. Heller ikke Utdanningsforbundet er for realkompetansevurdering, sier Isaksen.

– Hvordan er høyere utdanning rustet til å videreutdanne 38.000 lærere som ikke er kvalifisert etter de nye kompetansekravene?

– Vi har nå satt av penger i budsjettet til å videreutdanne 5050 lærere. Dersom et tilsvarende beløp settes av i budsjettene framover, klarer vi å videreutdanne de lærerne som mangler nødvendig kompetanse i norsk, engelsk og matematikk og som ønsker å videreutdanne seg innen tiårsfristen, sier statsråden.

– Vil videreutdanningen fullfinansieres så den enkelte lærer slipper å betale egenandel, slik blant annet Ap, Sp og Utdanningsforbundet krever?

– Videreutdanningen er et spleiselag mellom staten, kommunene og den enkelte lærer.

– Utdanningsforbundet tolker loven og forskriften slik at rektor må fylle flest mulig timer med kompetent personale. Hva mener du om at allmennlærere da kan gjøres til faglærere mot sin vilje?

– De første ti årene har kommunen eller rektor vide fullmakter til å disponere personalet sitt slik han eller hun mener det er hensiktsmessig. Det er ikke snakk om å tvinge noen til å bli faglærere, sier Isaksen.

– Det er selvsagt ønskelig at kompetansekravene oppfylles i størst mulig grad. Også Utdanningsforbundet støtter kompetansekrav. Men det må gjøres på en praktisk måte. Derfor har vi en vid dispensasjonsmulighet som gjør at kommunen kan fravike kompetansekravene dersom de finner det nødvendig, sier han.

– Utdanningsforbundet har pekt på de praktiske problemene. Hvorfor lyttet dere ikke til det?

– Dispensasjonsmuligheten gjør at dette kan løses greit i kommunene. Mitt mål er at flest mulig elever undervises av faglærere med fordypning. I første omgang gjelder det norsk, matematikk og engelsk, men faglig fordypning er gullstandarden i alle fag, sier Isaksen.

 

Fakta

Nye kompetansekrav

  • I juni i år vedtok Stortinget nye kompetansekrav for lærere i norsk, engelsk og matematikk som trådte i kraft 1. august.
  • Lærer i fast stilling må ha minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
  • Dermed er mange allmennærere gjort inkompetente til å undervise i fagene.
  • Om en skoleier/kommune kan lønne en lærer som «lærer uten godkjent utdanning» i timene læreren ikke fyller de nye kravene, er uklart.
  • Ifølge KS er dette et forhandlingsspørsmål mellom partene, og i første om gang utsatt til lønnsoppgjøret til våren.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Nye kompetansekrav

  • I juni i år vedtok Stortinget nye kompetansekrav for lærere i norsk, engelsk og matematikk som trådte i kraft 1. august.
  • Lærer i fast stilling må ha minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
  • Dermed er mange allmennærere gjort inkompetente til å undervise i fagene.
  • Om en skoleier/kommune kan lønne en lærer som «lærer uten godkjent utdanning» i timene læreren ikke fyller de nye kravene, er uklart.
  • Ifølge KS er dette et forhandlingsspørsmål mellom partene, og i første om gang utsatt til lønnsoppgjøret til våren.