Annonse
Debatt

Barnehagebarna må få lov til å utforske, eksperimentere og skape, uten at det må være et mål med det, annet enn at det er en handling som gir mening for den som gjør det skapende uttrykket, skriver Iselin Dagsdotter Sæterdal i Første steg Illustrasjon: Fotolia.com

«Jeg frykter at barns mulighet til å uttrykke seg blir redusert til produkter som skal stilles ut»

Jeg frykter den nye rammeplanen fører til at barns mulighet til å uttrykke seg estetisk blir redusert til produkter som skal stilles ut, i stedet for at barna kan være i skapende prosesser, som er et mål i seg selv.

Del side


Annonse

Lik Første steg på Facebook

Det er mye som er blitt sagt og noe som gjenstår å si om den nye rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold. I dette innlegget ønsker jeg å rette blikket mot det fagområdet jeg brenner mest for, de estetiske fagene. 

 

Reduserer krav i fagområdet

Det er to ting ved den nye rammeplanen som gjør meg bekymret for det fagområdet som jeg mener er et av de viktigste. De estetiske fagene tilbyr måter å uttrykke seg på, som går forbi det verbale språket, og har en verdi i seg selv. 

Min første bekymring er at det i rammeplanen fra 2011 var festet at barn daglig skal ha tilgang på materiale for skapende virksomhet (Kunnskapsdepartementet, s. 44, 2011). Selv om det i den nye rammeplanen står at «barnehagen må legge til rette for [ ...] barns kreative prosesser og uttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2017), så er «daglig» ikke lenger å finne under fagområdet. Det som tidligere sikret at barn daglig hadde muligheten til andre måter å kunne uttrykke seg på, er nå fjernet.

I sin ytterste konsekvens kan det gjøre at hele fagområdet reduseres til noe som kan hukes av på en liste, i stedet for at dette sees på som en daglig mulighet til andre måter å kunne uttrykke seg på enn verbalt.

 

Fra prosess til produkt

Min andre bekymring i den nye rammeplanen er at jeg mener at fokuset flytter fra prosess til produkt. Dette gjøres i det ordet kunst blir brukt om barns estetiske prosesser. Dette kommer blant annet til uttrykk formuleringen om at barnehagen skal bidra til at barn får skape kunstneriske uttrykk (Kunnskapsdepartementet, 2017). Tidligere var dette formulert som at barnehagen skal bidra til at barn får bearbeide sine inntrykk gjennom varierte uttrykk i skapende virksomhet (Kunnskapsdepartementet, s. 44, 2011). Å skape kunstneriske uttrykk er noe annet enn å få bearbeide sine inntrykk gjennom skapende virksomhet. Kunstneriske uttrykk kan, slik jeg ser det, oversettes til uttrykk med et kunstnerisk formål. Det blir til produkter som kan stilles ut, vises frem som et verk. For meg står dette i kontrast til skapende virksomhet og bearbeiding av inntrykk, som for meg betyr noe prosessuelt. Prosesser for å kunne utforske, eksperimentere og skape, uten at det må være et mål med det, annet enn at det er en handling som gir mening for den som gjør det skapende uttrykket. 

 Til slutt vil jeg låne noen ord fra Andre Bjerkes dikt «Kunstneren», hvor han argumenterer for viktigheten av skapende virksomhet. Jeg velger å bytte ut ordet «kunstneren» med «estetikken» og avslutter med dette:

 

Driv estetikken ut: all lek vil du
dermed fordrive

og mister du evnen til lek, da
mister du livet.

  •  Iselin Dagsdotter Sæterdal, masterstudent ved barnehagelærerutdanningen

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne reportasjen har også stått på trykk i Første steg nummer 3 2017

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________