Annonse
Debatt

– Enhver som arbeider i skoleverket, forstår at det er mange og komplekse faktorer som avgjør om elevene lykkes i et fag. Like fullt blir Udirs undersøkelse brukt av regjeringen for å skille ut grunnskoler som anses som «dårlige», skriver lektor Heidi Stakset. Ill.foto: Erik M. Sundt

Skolebidragsindikatorer: Undersøkelsen fra UDIR er for begrenset og vilkårlig

Å sammenligne skoler med skolebidragsindikatorer er mer til skade enn gagn. Undersøkelsen er blind for den faglige realiteten så vel som ressurssituasjonen i skolen, og viser også mangel på forstående tenkning.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

Utdanningsdirektoratet (Udir) har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD) offentliggjort sin rapport om skolebidragsindikatorer for grunnskolen. Undersøkelsen skal ifølge Udir «vise hva skolene bidrar med til elevenes læring». Metoden er dypt problematisk og har et tvilsomt virkelighetsinnhold. Vi leser følgende dom i mediene: «En av fem skoler gir dårlig undervisning». Forskere både i inn- og utland stiller nå spørsmål ved bruken av statistikk som metode, ikke minst innen faget medisin. Problemet med dette verktøyet blir fullstendig tydelig i den statistiske undersøkelsen til Udir som angår kvaliteten i norsk skole.

* Les også:  Skolebidragsindikatoren: Skolene i Finnmark er dårligst på å gi elevene læring

Enhver som arbeider i skoleverket, forstår at det er mange og komplekse faktorer som avgjør om elevene lykkes i et fag. Dette er også KD klar over når departementet skriver: «Et høyt skolebidrag kan være et resultat av mange faktorer, som gode lærekrefter på skolen, god ressursprioritering, fysisk og psykososialt læringsmiljø osv.» Like fullt blir Udirs undersøkelse brukt av regjeringen for å skille ut grunnskoler som anses som «dårlige».

 

Å si at noen skoler er «dårlige» er destruktivt og tjener ikke til oppbyggelse. Utsagnene fra KD gir et nytt begrep om makt i forvaltningen og legger grunnen for polemikk og posisjonering mellom skoler. Ikke minst påpeker regjeringen at Finnmark skiller seg ut i negativ retning, til tross for at det er en kjensgjerning at Finnmark mangler lærerkrefter. Samtidig har små skoler ofte få elever i klassene, og derfor blir kartleggingen spesielt sårbar for utenforliggende årsaker. Undersøkelsen baserer seg på et svakt faktagrunnlag ettersom den tar utgangspunkt i få variabler, som elevens sosiale bakgrunn og nasjonale prøver.

 

I lavere klassetrinn (1. -4. klasse) måler Udir resultatene på nasjonale prøver, justert opp mot elevens familiebakgrunn (foreldres utdanning, husholdningsinntekt og innvandringsbakgrunn). Dette betyr at man foreslår et forventet skalapoeng ut fra bakgrunn som deretter sammenlignes med faktiske skalapoeng på en vilkårlig test. Enhver kan se at metoden er preget av usikkerhet.

* Les også: 2018 - store forskjeller mellom landets videregående skoler

At ulikhet eksisterer i samfunnet er det bred konsensus om, og vi vet at mange skoler sliter. Her bør skolemyndighetene tilføre ressurser og øke rammevilkårene fremfor å publisere statistikk. Slike undersøkelser bør en holde for seg selv. I stedet hevder KD at skoler som ikke evner å løfte elever med svakere forutsetninger, «gjør ikke et godt nok arbeid.» Det er en høyst tvilsom slutning, og bryter ned skolene som allerede sliter med få ressurser og store utfordringer

 

Til Utdanningsnytt sier statsminister Erna Solberg følgende: «Elevens bakgrunn i form av foreldrenes utdanning og inntekt skal ikke avgjøre hvor godt de lykkes på skolen. Det er skolens ansvar å sørge for at det er elevens innsats, engasjement og talent som avgjør». Mange faktorer virker inn i elevens læring, og det er viktig å innse at nasjonale prøver ikke gir et helhetlig bilde. Å trekke ut en detalj som skal dekke helheten, er villedende.

 

Vi har registrert at Oslo-skolen har scoret høyt på statistikken i skolebidragsindikatoren, og de fungerer nå som PR for høyreregjeringen. Samtidig vet vi at Oslo-skolen, ifølge foreldre og lærere, har forsøkt å påvirke utfallet av testene i lengre tid ved å øve spesielt på nasjonale tester. Dette er en direkte sidevirkning av denne type undersøkelser. Skolelederne og Udir bør etterstrebe en dypere tankestruktur og refleksjon rundt skoleutvikling i Norge, blant annet ved å fokusere på hva som øker elevenes læring.

* Les også: Skolebidragsindikatorene er en nytteløs rangering

Nasjonale prøver er et viktig grunnlag for Udirs undersøkelse, også for 8-9 trinn. I tillegg har Udir tatt utgangspunkt i den ene skriftlige eksamenskarakteren elevene får ved utgangen av 10. trinn. Eksamenskarakteren er «justert for de samme elevenes gjennomsnittsresultater fra nasjonale prøver på 8. trinn i lesing, regning og engelsk + familiebakgrunn». I den nasjonale prøven i norsk handler det om å teste elevens leseferdighet. Testen tar utgangspunkt i to faktatekster, en om tegneserieblader, og en tekst om jordskokk. Elevene blir bedt om å krysse av for riktig svar for å teste om de har forstått innholdet (som i fremmedspråk.) Videre tester Udir om elevene kan lese statistikk og diagrammer, altså samme metode som Udir og Statistisk sentralbyrå (SSB) tar i bruk, og som blir vektlagt som betydningsfullt i systemet.

 

Udir legger dermed opp til et avhengighetsnivå mellom den kvantitative, deskriptive avkrysningen og den kvalitative eksamensformen i norsk. Fagets kjerne er tenkning via språk, utforskning og fortolkning av skjønnlitterære og sakfunderte tekster, og dette er krevende øvelser som er helt forskjellige fra testmetoden i nasjonale prøver. Faget er historiedannende så vel som identitetsdannende og avdekker komplekse sammenhenger som fordrer komplekse vurderinger. Som fortolkningsfag har norskfaget verdier, betydninger, symbolske og kulturelle utvekslinger som vi kan klassifisere som kvalitative, og som ikke lar seg kvantifisere. Å bruke disse to ulike prøveformene som grunnlag for å måle elevens progresjon gir derfor et skjevt bilde av elevens reelle kunnskapsnivå. Det blir som å sammenligne epler og pærer.

*  Les også: «Skolebidragsindikatorer er et nyttig verktøy for de videregående skolene»

Til Utdanningsnytt viser kunnskapsminister Jan Tore Sanner til at skolene i Oslo kommer best ut i undersøkelsen, og han føyer til: «Men vi vet for lite om hva som kjennetegner de skolene som bidrar mest til elevenes læring, og hva de som bidrar minst mangler. Jeg vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å skaffe mer kunnskap om dette.» Her ser kunnskapsministeren bort fra at Oslo-skolen har øvet spesifikt på den type tester som Udir har iverksatt. Jeg råder kunnskapsministeren til å følge skolenes egne initiativ for optimal opplæring, slik vi har sett ved Halsan skole i Stjørdal, der rektor satte inn tolærersystem i enkelte klasser. Dette forutsetter økt ressurstilstrømning til skolene.

 

Å sammenligne skoler med slike skolebidragsindikatorer er mer til skade enn gagn. Undersøkelsen er blind for den faglige realiteten så vel som ressurssituasjonen i skolen, og viser også mangel på forstående tenkning. Ettersom undersøkelsen ble bestilt av KD, er det lett å se at den brukes som ledd i den politiske valgkampen, og en kan spørre seg hva som ligger bak dette engasjementet. Statsminister Solberg uttalte følgende til NRK: «For de dårligste ungdomsskolene betyr det at elevene får mindre læring tilsvarende et helt undervisningssår, enn elevene på de beste skolene får»(…) Hun mener «velgerne til høsten har en sjanse til å stemme på det partiet som sier de vil satse på å høyne kvaliteten i skolen.» (NRK, 23.05) Her blir altså enkelte ungdomsskoler framstilt i et svært negativt lys.

 

Sammenligningen legger opp til at noen skoler er «tapere», og den vilkårlige statistikken som søker sin egen rekonstruksjon, offentliggjøres i hele landet. Metoden er i strid med skolens kristne, humanistiske verdigrunnlag som har høyere mål for skolen og for kommende generasjoner. Her sikter jeg til skolens samlende verdier, både hva angår den sosiale, mentale og menneskelige dannelse innenfor fellesskapet, i tillegg til faglig dybdelæring. Det er videre betenkelig av Udir å skille ut innvandrere som en egen kategori og offentliggjøre statistikker over denne gruppen. Frankrike, som ga opphav til vår demokratiske konstitusjon med tredeling av makten i Charles Montesquieus ånd, har lenge hatt en lov som forbyr offentliggjøring av statistikker over innvandrere. Det er straffbart og medfører fengsel og høye bøter.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!