Annonse
Debatt

Hvem mener ekspertutvalget bak rapporten om barnehagelærerrolla er medlem av profesjonen? spør Turid Thorsby Jansen, Anne Ma Sandve, Turi Pålerud og Klausine Røtnes. Ill.foto: Ned Alley

«En dårlig ide å utvikle barnehagene uten å bygge på den kunnskapen som allerede finnes»

Alle de ulike medlemmene av profesjonen må få anledning til å samhandle mer med de barnehagelærerne som er i praksis.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Vi er en gruppe godt voksne barnehagelærere som har lest i ekspertutvalgets rapport om barnehagelærerrolla. Rapporten er spennende og givende, men det er en avklaring vi kunne ønske oss, nemlig en presisering av hvem som er medlemmer av barnehagelærerprofesjonen.

Svaret på dette spørsmålet er avgjørende for vurderingen av utvalgets situasjonsbeskrivelse, og ikke minst er svaret viktig for å forstå hva som skal til for å utvikle profesjonen.

 

Mener utvalget at profesjonen bare består av alle som har en barnehagelærerutdanning og som arbeider i en barnehage? Eller det flere som inkluderes?

Samlet har vi fire jobbet mange år i og med barnehage, som pedagogisk leder, styrer, veileder for barnehagelærere, i barnehagelærerutdanningen, i forvaltning på kommunalt nivå, på fylkesnivå og i departementet. En har vært tidsskriftredaktør og forlagsredaktør, en har vært fagforeningsleder og en er ansatt i fagforeningen. Men felles for oss alle er at vi i disse posisjonene alltid har opplevd oss som en del av barnehagelærerprofesjonen. Akkurat som vi regner med at en lege som driver forskning, fortsatt opplever seg som medlem av legeprofesjonen. Eller at en arkitekt som utdanner nye arkitekter, også ser på seg selv som en del av arkitektenes profesjon.

 

Vi mener at det er en slik vid definisjon av profesjonsbegrepet som må legges til grunn, dersom vi både skal anerkjenne den kunnskapen som allerede finnes i feltet, og dersom vi skal kunne planlegge for utvikling av kompetanse og praksis i barnehagene.

Utvalget skriver for eksempel: I den videre utviklingen av barnehagelærerrollen bør det utvikles et spesifikt begrepsapparat for barnehagelærernes pedagogiske virksomhet. Betyr dette at utvalget mener at det ikke allerede finnes et begrepsapparat for barnehagelæreres virksomhet? Mener de at barnehagelæreres pedagogiske arbeid er en taus virksomhet?

 

Vi opplever at vi kan snakke med barnehagelærere i timevis om barnehagens pedagogiske arbeid. Og i slike samtaler er det som regel fullt mulig å forstå hverandre, se for seg pedagogiske utfordringer, og danne seg et bilde av ulike barn og ulike praksiser.

Selvsagt er det stor forskjell på de verbale ferdighetene til barnehagelærere og i hvor stor grad barnehagelærere begrunner og analyserer sin praksis. Men vi opplever ikke veldig ofte at barnehagelærere helt mangler et språk for sine pedagogiske intensjoner. Det er imidlertid svært sjelden at disse intensjonene begrunnes i en spesiell teori eller i forskning – og kanskje er det en forskningsforankring ekspertutvalget mener at barnehagelærere bør ha?

 

Noen av de områdene som utvalget mener at det trengs kunnskap om, er forholdet mellom lek og læring, individuell og gruppevis omsorg, og ulike forståelser av barns medvirkning. Altså helt sentrale temaer i barnehagelæreres profesjonsutøvelse.

Vi har fulgt ganske godt med på utgivelser av faglitteratur i feltet i mange år. Det finnes uten tvil mange bøker om alle disse temaene, og mange av bøkene er skrevet av barnehagelærere. Gjerne av barnehagelærere med mastergrad eller doktorgrad. Teller disse som profesjonskunnskap? Har utvalget forholdt seg til lærebøker og artikler som er skrevet av, til og for barnehagelærere, eller har utvalget kun bygget sin forståelse på artikler eller rapporter som er publisert for et forskningsfellesskap?

Vi deler utvalgets forståelse av at det trengs større faglighet i barnehagelæreres praksis. Men vi syns at det virker som en dårlig ide å utvikle barnehagene uten å bygge på den kunnskapen som allerede finnes. Vi tror ikke nye forskningsprosjekter alene kan bidra til barnehagelæreres utvikling.

 

Kanskje er det aller viktigst både å etterspørre og endre på barnehagelæreres mulighet til å bruke språket og kunnskapen som de allerede har. Rapporten om barnehagelærerrollen sier ikke så mye om arbeidsvilkårene som rammer inn barnehagelæreres praksis i barnehagen.

De barnehagelærerne som jobber tettest på barna, er også de profesjonsutøverne som har færrest muligheter til å skape distanse til sin egen praksis, gjennom å lese eller reflektere over egen praksis. Det mangler også en forståelse for at barnehagelærere trenger tid til å pleie et profesjonskollektiv i barnehagen, i tillegg til de fora som er knyttet til barnehagens lederhierarki. Dette må bli bedre, derfor trengs det økt bemanning og flere barnehagelærere.

 

Men kanskje er det også viktig at de ulike medlemmene av profesjonen, som veiledere, barnehagelærerutdannere og forskere, får anledning til å samhandle mer med de barnehagelærerne som er i praksis.

Alle profesjonsrollene vi har hatt utenfor selve barnehagen, har gitt oss veldig mye større rom for faglig utvikling og refleksjon, enn vi hadde da vi jobbet med barn i barnehage. Men kunnskapen vi utviklet i administrasjoner, forlag, fagforening og

 høgskoler, hadde ikke blitt den samme uten nærheten og erfaringen som pedagogisk arbeid med barn i barnehagen har gitt oss.

Vi tror at kunnskapsutvikling må skje i samhandling mellom de ulike profesjonsrollene – og derfor håper vi at også at ekspertutvalget deler vår forståelse av et bredt profesjonsbegrep.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!